Ap-folket, Fædrelandsvennen (på både reportasje— og lederplass) og endog enkelte relativt nærtstående politiske samarbeidspartnere ser ut til å feiltolke hva Høyre i regjering vil stå for vedrørende finansiering av Kristiansands satsingpå vei/kollektiv/bymiljøsektoren, og i forhold til finansiering av storbyoppgaver generelt. Det snakkes om "mageplask" og at Høyre har glemt Kristiansand.

Tvert imot: Investeringsstøtten til bybaneprosjektene som Erna Solberg har lansert,demonstrerer Høyres forståelse av at de store byene må få en god finansiering for å løse de spesielle storbyproblemene. Det at betydelige midler stilles til disposisjon for disse gode formål, kan ikke tolkes som om finansieringsrammene for andre "verdig trengende" byer må reduseres.Sannsynligvissnarere tvert i mot.

Kristiansand kan påregnes å få mer drahjelp fra en regjering hvor Høyre er største parti enn fra dagens regjering når det gjelder å møte våre spesielle utfordringer; - om det dreier seg om E 39, Gartnerløkka, Ringveien fra Varoddbroen til Fidjane, eller andre betydelige behov. Pengene vil komme fra flere kilder: Det erbl.a. ingen tvil om at vår by vil bli hørt når vi skal i dialog om de betydelige "bymiljøpakker" som skal tildeles i årene fremover.

Høyre har konkret foreslått å øke rammen for belønningsmidler relatert til kollektivtrafikk. Her er det snakk om å øke de årlige bevilgninger med flere hundre millioner totalt sett, og Kristiansand har gode muligheter til å få betydelige tilskudd fra denne rammen. Statsstøtten til direkte drift av kollektivtilbudet planlegges også utvidet.

Den sittende regjering fjernet i 2006 tildeling av såkalte "storbymidler" til Kristiansand, en ordning innført av en borgerlig regjering. Dette var en ramme som skulle styrke de større byenes finansiering av oppgaver som knyttet seg spesielt til "storbyproblemer" på bred basis. Kristiansands politiske ledelse vil overfor en ny regjering argumentere for at denne type midler igjen bør gjøres tilgjengelig foross.

En mer betydelig finansieringskilde kan være andel av selskapsskatt. Stoltenberg-regjeringen la om skattesystemet slik at vertskommunen ikke lenger får noen andel av selskapsskatten direkte tilført. For Kristiansand var selskapsskatten i 2012 mer enn NOK 4 mrd, så selv en liten andel av denne ville kunne sette oss i stand til å løse mange viktige oppgaver bedre enn i dag. Eftersom vårt næringsliv leverer spesielt gode resultater, ville en slik omlegging gi en ekstra gunstig effekt for vårt lokalsamfunn. Det kan også anføres mange andre gode argumenter for å knytte bedrifter og lokalsamfunn sammen i et enda tettere interessefellesskap gjennom fordeling av selskapsskatten, enn kun hensynet til kommunebudsjettene.

Viktig er det også at Høyre ikke vil overkjøre lokaldemokratiet, slik den sittende regjering for eksempel gjorde det ved å presse Kristiansand til å innføre rushtidsavgift.

Mål om trafikkutvikling m.v. skal settes på nasjonalt nivå, men virkemidlene skal bestemmes lokalt. Her har da også Høyres statsministerkandidat vært helt klar, både i en rekke intervjuer, og også i samtaler med undertegnede om Kristiansands situasjon spesielt.

Som Kristiansands ordfører vil jeg selvsagt sammen med hele det politiske lederskap i vår by arbeide for best mulig finansiering av løsninger på de storbyutfordringer vi står ovenfor, og jeg er ikke i tvil om at en regjering med Høyre som største deltaker vil være den beste samarbeidspartner vi kan få i disse sammenhenger.

Fædrelandsvennen tirsdag