Fædrelandsvennen skriver fredag 6. februar at det lørdag 31. januar ble observert en mann i politilignende klær bevæpnet med pistol under et idrettsarrangement i Sørlandshallen. Våkne og engstelige foreldre spurte vedkommende om han var politi. Vedkommende kunne ikke identifisere seg som politi og/ eller med politiskilt og foreldrene ringte derfor til Kristiansand politivakt. Her ble de kort avvist med at politivakta ikke visste om mannen var på vakt, og at hvis de hadde klager å komme med vedrørende at politi bar våpen, måtte de henvende seg til justisministeren.

Skapte frykt

Både mandag og tirsdag i påfølgende uke forsøkte Fædrelandsvennen å bringe klarhet i saken, uten å lykkes. Mandag 2. februar utelukket politistasjonssjef Ole Hortemo overfor avisen at en bevæpnet politimann var i idrettshallen på fritiden. Tirsdag 3. februar opplyste samme Hortemo til Fædrelandsvennen at det var besluttet å ikke bruke mer ressurser på denne saken, men allerede to dager etter sa Hortemo til Fædrelandsvennen at de skulle sjekke saken nærmere. Lørdag 7. februar kommer en slags oppklaring av saken. Da meldte Fædrelandsvennen at den bevæpnede mannen som skapte frykt i Sørlandshallen var en polititjenestemann fra Utrykningspolitiet. UP-sjef Runar Karlsen beklaget hendelsen og beskrev hendelsen som «noe som ikke skal skje» og han kaller dette en veldig uheldig situasjon. Up-sjefen bekrefter at tjenestemannen ikke var i Sørlandshallen på oppdrag. Så vidt jeg kan forstå betyr det da at politimannen var i idrettshallen i privat ærende i fritiden bevæpnet med pistol i lårhylster. Up-sjef Karlsen sier at hendelsen ikke får noen konsekvenser for politimannen annet enn at hans leder har tatt en alvorsprat med ham det gjelder.

Honnør til foreldre

Jeg mener de som fortjener honnør i denne saken er de foreldrene som tok affære og henvendte seg til den bevæpnede mannen og deretter ringte Kristiansand politivakt. Uten dette hadde denne svært alvorlige saken ikke kommet for en dag. Honnør også til avisen Fædrelandsvennen som gang på gang presset på politiet for å få en avklaring av hendelsen.

For meg er det ubegripelig at en slik hendelse kan finne sted så kort tid etter massakren på Utøya. Har Utøya-tragedien og Gjørv-kommisjonen drepende politikritikk faktisk ikke gjort større inntrykk på politietaten? Måten engstelige foreldre ble møtt med av politivakta i Kristiansand er nærliggende å kalles arrogant og lite tillitvekkende. Det samme må kunne sies om måten politistasjonssjef Hortemo har besvart og kommentert hendelsen på underveis helt til de etter press besluttet å undersøke saken nærmere. Hvor store overgrep, som jeg velger å kalle hendelsen, kan en politietat eller en politimann gjøre mot sivilbefolkningen før konsekvensen blir større enn en alvorsprat med overordnede? Hvis Fædrelandsvennens reportasjer om denne saken er korrekte, synes jeg det hele er skremmende. Vi er avhengig av å kunne stole 100 prosent på politietaten og dem som arbeider der. Denne hendelsen og måten den er håndtert på tror jeg ikke styrker politietatens tillit i befolkningen. I så fall ville det være ille!

Innlegget er forkortet. Red.