Ernst Håkon Jahr

Alle studenter og ansatte velger rektor, som så blir leder av universitetsstyret. I det siste har en del ment at en rektor som ikke er medlem av styret, og tilsatt av det utgående styret, ville være bedre enn en valgt rektor. I UiAs styre var det ikke tilstrekkelig antall medlemmer som mente akkurat det. De fleste ved UiA er nok glade for at ikke staten skal oppnevne styreleder, men at også for kommende periode er det de ansatte og studentene sammen som skal velge rektor, som også blir styreleder. Det fins utvilsomt gode argumenter for både valgt og tilsatt rektor, f.eks. påpekes det at en gjennom utlysning og tilsetting muligens kan få fram flere og bedre kvalifiserte kandidater.

"Den norske modellen"

Men i over 100 år er universitetene blitt styrt godt med «den norske modellen». Den innebærer at en valgt rektor leder universitetet sammen med en tilsatt universitetsdirektør. Motsatt vil en tilsatt rektor være mer lik en adm. dir. Vedkommende vil samle både rektor og direktørs myndighet — som nå er balansert mellom to personer - i en og samme person. Men i tillegg får universitetet da en ny ikke-faglig maktfaktor

Universitetet er mye mer enn rektor og direktør.

inn, nemlig en ekstern styreleder utpekt av staten. Det betyr at staten kan ta et enda fastere grep om universitetet. En lurer seg sjøl hvis en tror at tilsatt rektor betyr at en da bare går fra å ha to generaler (rektor og direktør) til én (tilsatt rektor). Den eksterne styrelederen vil fort bli en reell maktfaktor - en ny general - som opptrer på statens vegne. Universitetets relative frihet vil da lett kunne bli mindre enn i dag.

Denne diskusjonen leder oss raskt til spørsmålet om hva eller hvem som egentlig er universitetet? Hva eller hvem konstituerer et universitet?Rektor særlig, men også universitetsdirektør er de som uttaler seg på universitetets vegne. «UiA er glad for, misliker, er skuffa, planlegger, ønsker.....osv.» kan rektor eller direktør si som aktuelle kommentarer til FV og til media ellers. Er da universitetsledelsen «på en måte» universitetet? Nei, selvsagt ikke, universitetet er mye mer enn rektor og direktør.

UiAs styre

UiA har et styre med 11 medlemmer, der som nevnt (valgt) rektor er leder. Hvilke personer som ellers sitter i styret, er egentlig nokså tilfeldig. Noen er valgte som representanter for fire ulike grupper ved

Universitetet er først og fremst alle de ansatte og studentene. Og det er de — ikke ledelsen og ikke styret - som særlig avgjør den faglige kvaliteten.

universitetet: de fast vitenskapelig ansatte (2), ansatte i midlertidig faglig stilling (1), de teknisk-administrativt ansatte (1), og studentene (2). Hele fire av medlemmene i styret er oppnevnt av staten. Ettersom alle viktige, såkalt strategiske bestemmelser blir tatt suverent av styret, kan noen kanskje komme på den tanken at styret gjennom sine vedtak uttrykker ikke bare styrets, men sjølve universitetets vilje - og at det

dermed «på en måte» er universitetet.

Faglig kvalitet

Men nei, verken ledelsen eller styret er universitetet. Universitetet er først og fremst alle de ansatte og studentene. Og det er de — ikke ledelsen og ikke styret - som særlig avgjør den faglige kvaliteten. I hvilken grad UiA skal kunne bidra grunnleggende til å forstå, forklare og forbedre verden rundt oss, avgjøres av studentenes nysgjerrighet, flid og evner, av de teknisk-administrativt ansattes kompetanse og innsats, og

Mye avgjøres lokalt når det gjelder hvordan universitetet styres.

av de vitenskapelig ansattes forskningsdyktighet, undervisningsglede og formidlingsiver. Alt dette avgjør om UiA skal utvikle seg til et A- eller B-universitet. Ledelsen og styret skal legge til rette for at studenter og ansatte kan yte sitt beste. De siste åra har det imidlertid vært en uheldig tendens til at styre og ledelse mange steder er blitt mer styringsivrige enn tidligere. Den ydmykhet tidligere styrer som regel viste overfor fagmiljøenes kompetanse, synes langt på veg å være borte i dag, som en tendens over hele landet. Dersom et styre gjennom sine vedtak sier at «vi vet hva som er det beste for universitetet», så er det neppe

et godt styre.

Rektorvalget

For å sikre et solid fundament for den videre universitetsbygginga ved UiA må de ansatte og studentene igjen mer med i beslutningsprosessen. Mye avgjøres lokalt når det gjelder hvordan universitetet styres, selv om en holder seg godt innafor det rammeverket som lover og bestemmelser setter. Det kommende rektorvalget ved UiA bør bl.a. dreie seg om hvordan de ansatte og studentene skal kunne delta i de viktigste beslutningene. I den diskusjonen må hele universitetet være med.

Og heldigvis skal rektor velges.