Arbeiderpartiet ble i sin tid omtalt som «ørnen blant partiene». Et parti som svevde over de andre partiene i majestetisk opphøyethet og suveren ensomhet — for hvem et regjeringssamarbeide med andre partier var et ikke-tema.
I sin kritiske bok om Arbeiderpartiets utvikling skrev Reiulf Steen for to år siden at partiørnen nå hadde landet og blandet seg med det øvrige fjærkreet i vår partiflora. Det var blitt et avideologisert og pragmatisk parti til forveksling lik de øvrige politiske partiene.
I dag kunne han ha føyd til at det nå også ter seg som andre partier når det gjelder deltakelse i regjeringskoalisjoner, samtidig som det forsøker å pusse på sin gamle ideologiske profil i partnerskap med SV.
For et parti som har utvist en så intens og uttrykt vilje til makt var det et katastrofalt valgnederlag i 2001 som måtte til for å innse at makten bare kan gjenvinnes gjennom samarbeid med andre partier.
Men det er en krevende øvelse Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg nå gir seg ut på. For her skal tre ulike partiet med og uten regjeringserfaring, med og uten koalisjonserfaring sveises sammen i en felles regjering. Arbeiderpartiet med sin historie som statsbærende parti og 40 års regjeringsansiennitet - SV uten regjeringserfaring med 40 år som uansvarlig opposisjonsparti - og Senterpartiet som har vært en permanent urokråke i fire borgerlige regjeringer og årsak til at to av dem sprakk.
Vi vil tro at denne rødgrønne cocktailen av eksplosiv politisk vare vil spøke i kulissene på landsmøtet og gi noen kuldegysninger ned over ryggene på flere av Arbeiderpartiets veteraner enn Thorbjørn Berntsen.
Men et landsmøtets fremste oppgave er å blankpusse partiprofilen og oppildne partikadrene til valgkampinnsats. Det er Arbeiderpartiets flaggsaker som skal profilere landsmøtet, uten sjenerende sidehensyn til de kompromisser som må inngås etter valget i september.
Og et parti som ligger an til å bli mer dominerende i en rødgrønn regjering enn Høyre er i dagens trepartiregjering, kan tillate seg det. For i politikken er det makta som rår. Også i rødgrønne regjeringsforhandlinger. Det skal nok Kristin Halvorsen og Åslaug Haga få erfare.