At det er tradisjonelt NATO-vennlige Tyskland som reiser denne problemstillingen, har vakt oppsikt. Det har også Schröders begrunnelse for å sette saken på dagsorden. Han mener NATO allerede er foreldet, og ikke lenger det fremste møtestedet hvor transatlantiske partnere diskuterer og koordinerer sin politikk.

For Norge er det foruroligende om EU får større betydning på bekostning av NATO i forbindelsene over Atlanterhavet. Som NATO-medlem har Norge er viss innflytelse over utformingen av sikkerhetspolitikken. Får vi i stedet en akse mellom Washington og Brussel, betyr det at Norge mister muligheten til å påvirke det transatlantiske samarbeidet, siden vi ikke er medlem i EU.

Norge er fra før marginalisert i europeisk politikk, fordi vi står utenfor EU. NATO er sammen med FN-medlemskapet fundamentet i vår utenriks— og sikkerhetspolitikk. Schröder foreslår at en «vismannsgruppe» nå skal gjennomgå samarbeidet mellom EU og USA, hvor NATOs rolle også blir tema. I en slik gruppe får ikke utenforlandet Norge noen plass, og blir dermed sittende på sidelinjen når militære og andre viktige forhold som berører oss diskuteres.

Det er ikke til å undre seg over at flere av våre politikere er bekymret over utspillet fra Schröder. Både utenriksminister Jan Petersen og Thorbjørn Jagland, lederen i utenrikskomiteen på Stortinget, uttrykker uro over at et så atlantisk orientert land som Tyskland tenker i slike baner. Både et svekket NATO, og en forsvarsallianse i en annen rolle enn det vi er vant til, vil gjøre Norge enda mer marginalisert i internasjonalt samarbeid.

Mens våre politikere er bekymret for NATOs fremtid og hvordan forholdet mellom EU og USA utvikler seg, er de langt mer tilbakeholdne når det gjelder en ny EU-søknad fra Norge. Den sittende regjeringen kan ikke ta opp dette spørsmålet, for da er dens dager talte. For det rød-grønne regjeringsalternativet er også EU-saken er varm potet. Slik etterlates et inntrykk av at våre politikere er fornøyd med at andre nasjoner bestemmer de viktigste sakene for vår fremtid. I stedet burde de bruke Schröders utspill som et nytt argument for å søke EU-medlemskap.