Med det støtter han opp under de regionforskere som mener at distrikts-Norges utvikling er avhengig av at storbyene er lokomotiver for den regionale utvikling. Det er et viktig og på mange måter et alternativt innspill i debatten om hvordan det fremtidige regionaliserte Norge skal se ut.
Mens debatten om hvordan det fremtidige Norges-kartet skal tegnes og hvor grensene skal trekkes har gått i mediene det siste året, mener Victor D. Norman at det vil være uhensiktsmessig å definere faste regioner med faste grenser.
For «regionene» vil ikke være noe i seg selv hvis ikke storbyene tar ansvar for den regionale utviklingen. «På strekningen fra Agder til Sogn er det hva Kristiansand, Stavanger og Bergen gjør, som til syvende og sist er det viktige, ikke hva fylkene gjør,» sier Victor D. Norman.
Vi tror Victor D. Norman her peker på en realitet som har lett for å bli oversett hos dem som nå har store vyer og visjoner for hvordan et regionenes Norge skal få distriktene til å blomstre.
Motoren i den regionale utvikling har vært og vil være storbyene. Det er storbyenes evne til å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft til virksomheter som gir ringvirkninger i landsdelen, som driver den regionale utviklingen fremover.
Hva hadde Nord-Norge vært som landsdel uten et sterkt regionsenter som Tromsø? Og Vestlandet uten Bergen? Det er verken Finnmark eller Hordaland fylkeskommuner som har vært motorer for utviklingen i disse landsdelene. Og det vil de nye regionene neppe være heller.
Lokalt betyr det at en forutsetning for Agders utvikling er at Kristiansand blomstrer og tar ansvar for regionens utvikling. Hva Kristiansand gjør, blir viktig for Agders kommuner, uansett hvordan en ny agderregion blir definert.
Derfor er mye av den lokale kampen for eller mot Kristiansands rolle som regionhovedstad ganske destruktiv. Uten et sterkt Kristiansand blir agderregionen svak. Vi må ikke miste dette perspektivet i den ofte småskårne lokale debatten om Agders fremtid.