Nå er sanksjonene av begrenset omfang. Mye fordi Russland og Kina, som begge har sterke økonomiske bånd til Iran, gjorde hva de kunne for å mildne den opprinnelige teksten. USA har imidlertid forlangt mer omfattende straffetiltak om Iran ikke etterkommer verdenssamfunnets krav.
Presteregimet i Teheran har hittil ikke gjort noe for å overholde tidsfrister det internasjonale samfunn har satt. Presidenten og talsmenn for regjeringen har stått fast på at atomprogrammet kun har fredelige formål. Uten å bli trodd. Mange nasjoner mistenker Iran for å ville bruke programmet til å utvikle atomvåpen.
Reaksjonene I Iran på Sikkerhetsrådets sanksjonsvedtak gir ikke håp om at Iran vil bøye av for det internasjonale presset. Prestestyret svarer i stedet med å trappe opp anrikingen av uran. En alenegang som bare kan bidra til økt spenning.
Når Iran fortsetter å provosere det internasjonale samfunnet, er spørsmålet hvor lang tid det vil ta før særlig USA og Israel iverksetter mer drastiske tiltak. En militæraksjon kan ikke utelukkes, og den vil kunne få helt uoversiktlige konsekvenser i en fra før eksplosiv region.
Den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad har gjentatte ganger truet med å slette Israel fra kartet. At Israel vil sitte rolig å se på at Iran utvikler atomvåpen, er utenkelig. Derfor er linjen iranske myndigheter har lagt seg på så farlig. Med tanke på Ahmadinejads utsagn, skremmes langt flere enn Israel over utsiktene til at Iran kan bli en atommakt.
Det iranske atomprogrammet setter det internasjonale samfunnet på en formidabel prøve. Hva gjør FN når Iran ikke viser tegn til å rette seg etter kravene som er fremsatt? Av hensyn til respekten for FN er det viktig å følge opp med ytterligere tiltak. Spørsmålet er om verdensorganisasjonen klarer å unngå splittelse i den viktige saken.