Hun vil ha en kvalitativt bedre skole. Det får hun poeng for. Nå vil hun også stramme inn opplæringsloven, for å få slutt på mobbing i skolen.Kristin Clemet sier hun ikke var klar over at mobbingen hadde et så stort omfang. Som statsråd har hun innsett at dette er mer alvorlig enn det hun tidligere trodde. Hun legger vekt på at skolen først og fremst skal være et sted for læring og utvikling. Men hun presiserer også at det må være et absolutt og ufravikelig krav at elevene må oppleve trygghet i skolehverdagen. De skal være fri fra fykt for mobbing og trakassering på skolevei, i friminutter og i skoletimer.Lovendringen som nå blir foreslått, har som siktemål at elevenes fysiske og psykososiale miljø skal bli bedre og sikrere. Behovet for dette tiltaket blir understreket hinsides enhver tvil gjennom nyere forskning. Man antar at ikke mindre enn 100.000 elever er involvert i mobbing i norske skoler. Av disse er 75.000 antatt å være offer.Gjennom en rekke reportasjer i vinter og vår har Fædrelandsvennen belyst hvilke dramatiske konsekvenser det har for dem som blir utsatt for mobbing i skolehverdagen. Ofte begynner det i barneskolen, og fortsetter gjennom resten av den obligatoriske skolegangen. De som rammes av den alvorligste form for mobbing, opplever ikke bare at barne— og ungdomsårene blir formørket og ødelagt. Traumene kan strekke seg langt inn i voksentilværelsen.Noe av det mest hjerteskjærende som er kommet fram gjennom disse artiklene, er utsagn som «det var ingen som brydde seg», eller «ingen brydde seg om å hjelpe». Mobbeofferet blir overlatt til seg selv, og blir som regel også påført forestillingen om selv å være skyld i sin egen ulykke.Derfor er det en betimelig og nødvendig lovendring Kristin Clemet foreslår. Her legges det et klart ansvar på skolens personale. Ved mistanke om mobbing, vold eller rasisme skal det reageres og skolens ledelse skal varsles. Samtidig blir foreldrene oppfordret til å engasjere seg. Lovparagrafen åpner for at både elever og foreldre kan kreve at skolen gjør noe med sitt psykososiale miljø, det vil si mobbing og liknende utvekster i miljøet. Og minst like viktig - skolen kan ikke lenger overhøre og ignorere slike krav. Den er forpliktet til å ta affære. Hedigvis innser også statsråden at endringer i opplæringsloven i seg selv ikke løser alle problemer. Derfor er hun også innstilt på å følge opp med tilbud om både opplæring og tilsyn. Det vil utvilsomt gi nye poeng i statsrådens politiske karakterbok.