Jo da, skolepolitikk er blitt en del av høstens lokalvalgkamp. Men hittil er det lite som tyder på at vi får noen rask opprustning på skolesektoren av den grunn. Noen timer etter den store skoledebatten mellom partilederne i TV2 tirsdag kveld, kom kalddusjen fra finansminister Gudmund Restad; det blir ingen storsatsing på skole i høst.Finansministerens nøkterne begrunnelse er at en milliardinnsprøytning i undervisningssektoren vil føre til overoppheting av økonomien, stigende rente, og økende arbeidsledighet. Ifølge Dagens Næringsliv blir det derfor bare 250 millioner ekstra til skolene neste år. Først når eldre— og helsereformene er gjennomført kan regjeringen begynne å tenke på skoleverket, uttaler Restad.Finansministerens økonomiske realisme følger i hælene på næringsminister Sponheims sesam sesam for regjeringens IT-satsing i skolen; det norske næringslivets nedskrevne, skrotningsmodne datamaskiner skal plasseres i skolestuene. Undervisningsminister Jon Lilletun ser ingen betenkeligheter i at den oppvoksende slekt skal læres opp på forrige generasjons PC'er.Lokalt i Vest-Agder er ikke utsiktene til skoleopprustning bedre. Fylkeskommunen går med 50 millioner i underskudd, og våger ikke å si hvor de vil kutte før etter valget. Men allerede nå tyder det meste på at helsesektoren vernes, mens utdanning er en av de sektorer som rammes.Enda mer lokalt, i Flekkefjord, fikk foreldrerepresentanter ved Sunde skole den reneste spesialoppvisning i skolepolitisk svada da listetoppene sto fram på et folkemøte og talte varmt om skoleopprustning uten å kunne love penger nok til oppfylling av Arbeidstilsynets mest elementære krav om opprustning av arbeidsmiljøet for lærerne ved byens største skole. Også her spøkte eldreomsorgen i bakgrunnen.Mønsteret både sentralt og lokalt er at den store satsingen på eldre- og helsesektoren i Norge de siste årene setter økonomisk bom for opprustning av skoleverket i overskuelig fremtid. Så lenge har velgerkåte politikere med Frp i spissen brukt trylleordet «de syke og de gamle» at folk flest tror det står så dårlig til som stemmesankerne, godt hjulpet av media, sier. Realiteten er at mange av dem som jobber i bl.a. eldreomsorgen ikke kjenner igjen virkelighetsbeskrivelsen.Selv om skoleverket neppe vil oppleve konkrete resultater av årets valgkamp med det første, er det likevel meget viktig at utdanningspolitikk er blitt et tema. Kanskje vil det etter hvert demre for politikere og folk flest hvor livsviktig lærerstanden er for den oppvoksende slekt. Og hvor viktig allmenne basiskunnskaper er som ballast i en overfladisk, markedsstyrt verden. Dette har store kulturland som USA, Frankrike og Storbritannia for lengst tatt følgene av.