Hva vil Sharon?

Det er for å drøfte beinharde, politiske realiteter i forbindelse med Midtøsten-situasjonen.Og for å sitere Vårt Land, er det mer oppsiktsvekkende at han kommer enn at han er invitert. Bladet tolker det til inntekt for at den troverdighetskapital Norge har opparbeidet gjennom årene hos partene i Midtøsten fortsatt er i behold.Oppsiktsvekkende er det i hvert fall at Ariel Sharon, på en av sine sjeldne utenlandsreiser, velger å legge turen innom Norge etter sitt besøk hos statsminister Tony Blair i London. Og kan Norge på noen som helst måte bidra til å få fredsprosessen i Midtøsten på skinner, skal Ariel Sharon selvsagt ønskes velkommen til Norge.Spekulasjonene er i full gang om hva Sharon ønsker å oppnå med sitt Norges-besøk. Det er ingen som har illusjoner om at vi har å gjøre med starten på en ny Oslo-prosess. Nå er det «veikartet for fred» som styrer prosessen i Midtøsten, og der har ikke Norge noen rolle.Det er mulig at Sharon ser for seg Norge i en ny meglerrolle i forbindelse med de vanskeligste spørsmålene i «veiplanen». Men vi tror Aftenpostens utenrikskommentator, Per A. Christensen, peker på et vesentlig poeng når han trekker fram Norges rolle som leder av giverlandsgruppen for humanitær og økonomisk bistand til de palestinske områdene.For også Ariel Sharon må se at en videre fremdrift i fredsprosessen er avhengig av en bedret levestandard, økonomi og livskvalitet i de okkuperte områdene. Den infrastruktur som Israel har brutt ned i de palestinske områdene må bygges opp igjen, og til det trengs det både store penger og politisk, sosial og økonomisk kompetanse.Dersom disse spørsmålene nå kommer sterkere i fokus, vil Norges rolle som leder av giverlandsgruppen bli viktigere for hele fredsprosessen.Vi ønsker statsminister Bondevik lykke til med samtalene med Ariel Sharon, og forventer at han gjør Norges holdning til den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene klar for den israelske statsministeren.