Kristiansand kommune står som arrangør, Cultiva støtter økonomisk og moralsk. Kulturstiftelsen har åpenbart sett gründerpotensialet som ligger i Norges og Sørlandets økende, flerkulturelle befolkning. Et potensial som kan gi seg utslag både i ren næringsdrift og i kulturorientert virksomhet i mer tradisjonell forstand. Begge deler vil uvegerlig bidra til økt aksept og toleranse for det flerkulturelle, i en befolkning som inntil for en generasjon siden var blant verdens etnisk og kulturelt mest homogene. Vi har for øvrig merket oss at nettopp det å fremme toleranse er blant Cultivas flaggsaker, og bra er det.
De siste dagene har vi også brakt reportasjer fra et par innvandrerbedrifter som godt illustrerer hva vi mener. Både dagligvareforretningen Asiabutikken og den indisk-etniske restauranten Mother India er familiedrevne virksomheter som helt konkret beriker samfunnet de er blitt deler av. Nordmenns matvaner har forandret seg de siste årene. Vi reiser mer ut enn før, flere kommer til oss på varig eller temporær basis. Det blir en god sirkel: Et utvidet smaksspekter gir grobunn for butikker og restauranter med etnisk og eksotisk utvalg, som igjen tiltrekker seg nye kunder.
Vårt viktigste ærend ved denne anledning er imidlertid av en annen karakter. Vi har nemlig latt oss imponere over familiesamhørigheten og arbeidsmoralen hos de to nevnte eksemplene. Vi ser verdier som i betydelig grad har gått tapt i det norske samfunnet for øvrig.
Asiabutikkens opphav var en vietnamesisk båtflyktning som tilfeldigvis havnet i Kristiansand. Etter at han fikk til familiegjenforening har han selv, hans kone og deres åtte sønner bygget opp en blomstrende handelsvirksomhet som blant annet er blitt Norges største importør av ris. Det har langt på vei skjedd på dugnadsbasis i den forstand at lønnsuttaket har vært særdeles beskjedent underveis, og samtlige i familien — pluss enkelte fra byens øvrige, vietnamesiske miljø - har deltatt med utrolig arbeidsinnsats. Det hører også med til historien at av de åtte sønnene er to blitt leger og tre sivilingeniører. Det er bare å ta av seg hatten.
Vi skal ikke langt tilbake i tid før Norge var en utvandrernasjon. De verdiene amerikafarerne og andre tok med seg den gang, finner vi ofte igjen hos dagens innvandrere. Vi må ikke glemme det når oppmerksomheten sørgelig ofte rettes mot kriminalitet og andre problemer.