Vi som har levd noen år bør ha merket oss at selve skillelinjene som går i politikken endrer seg. På 70-tallet gikk disse mellom ulike sosialistiske alternativer og ulike borgerlige veivalg.

Omdals Fripenn: Donald Trumps europeiske slekt

I dag snakkes det lite om sosialisme. I dag går det på hvem som ønsker et såkalt åpent og inkluderende samfunn og hvem som står for såkalte fordomsfulle og egoistiske holdninger. For min del har jeg aldri klart å finne meg til rette i denne overforenklede og moraliserende problemstillingen.

Sosialismen som alternativet

Fremdeles ser jeg sosialismen som alternativet, om enn på en litt annen måte. Det er ikke lenger en stor drøm, men en et godt og realistisk alternativ i forhold til at verden skal eies og styres av noen få storkapitalister.

Framveksten av høyrepopulistiske strømninger har med det å gjøre at venstresiden og sosialdemokratiet ikke lenger står fram med troverdige løsninger på de problemer som vanlige arbeidsfolk og fattige mennesker opplever.

Sosialdemokratiet preges av kosmopolitisme. Og hva er så det? Det er et farlig bedrag som går ut på at global solidaritet ikke er mulig uten å svekke nasjonalstaten, rive ned grensene, se på nasjonale verdier og interesser som negative og til og med som rasistiske. Det gjør seg i dag gjeldene en svært utvidet og utflytende forståelse av hva rasisme er for noe. Dette ordet kunne trenge en skarp og tydelig innholdsforklaring.

Noen lenger til venstre vil bare gjerne gå enda lenger. Det verste eksemplet jeg finner er i det tyske partiet die Linke hvor noen i møte med høyrestrømninger går så langt at de ikke lenger vil regne seg som tyske, bare som venstreorienterte.

Retorikk og personfokusering

Det er en svært tydelig tendens til at flyktningstrømmens konsekvenser økonomisk og på andre måter ikke diskuteres på en nøktern måte. Grunnen til at den er oppstått står heller ikke på dagsorden.

Selv om Stortinget har klart å komme til et kompromiss omkring denne politikken (utenom SV og MDG), så har vi lengre tid hatt gående en diskusjon preget av retorikk og personfokusering som jeg og mange med meg rister på hodet over.

Valget i USA er ikke vårt problem. At Trump bruser med fjærene truer ikke menneskeheten. Det gjør derimot det militære-industrielle kompleks og den stadig gjeldende imperialistiske ambisjon.