Men vi får håpe det bringer nytt lys over saker der gigantomaniet ser ut til å overskygge alt vi ellers sitter inne med av kunnskaper om demokrati, brukertilfredshet, effekter og størrelse.

I den samfunnsvitenskapelig forskning er en ganske entydig på at økende størrelse fører til flere hierarkiske nivåer, og derigjennom større avstand mellom de styrende og de som blir styrt. Nærheten, og påvirkningsmulighetene, som har vært et viktig begrep i vårt demokrati, blir svekket og kontrollapparatet blir større. Administrasjoner har en lei tendens til å vokse, og det blir mindre kontakt med bruker/klient. Stordriftsulempene slår inn når vi runder 15.000 innbyggere, og blir svært merkbare når vi kommer over 50.000 innbyggere. Dersom vi tar inn over oss at forskning kan mer om dette enn oss selv, burde disse aspektene vært tydeligere i debatten. Vi vet også at svært mange sammenslåinger mislykkes, særlig fordi en ikke vektlegger kulturen nok, og fordi en er alt for optimistiske når en stipulerer effekten man tenker skal komme ut av sammenslåinger.

Kjære dere! Interkommunalt samarbeid vil bestå også i fremtiden. Økt størrelse gir ikke bedre tjenester, mer nærhet og bedre lokaldemokrati. Vi vet også at et vedtak kun gjelder til et nytt blir fattet. Og at det er valg i 2017. Og at en da kan komme et nytt inntektssystem. Så — ikke vær så lettskremte. Eller stormannsgale. Eller blinde for forskning og erfaring fra andre land. Og - når gubbegjengene som sitter rundt omkring og utarbeider sine avtaler, strutter av selvtilfredshet og stolthet, ja da er det ikke like søtt som når ungene så absolutt liker best den maten de selv har vært med på å lage!