Jeg lo godt da jeg leste Finn Holmer-Hovens «innspill» om «ball i det borgerlige» 5. september. Med sin skarpe penn spidder han «sosial snobbisme», «pinlig veldedighetshappening» og i det hele tatt et påfunn som er «i skringrende utakt med tiden».

Hva, hvis overhodet noe, kan en stakkars borgermester (eller var det ordfører?) anføre til sitt forsvar?

Jeg er opptatt av å ha en «ja-holdning» til alle positive krefter og initiativ i byen. «La tusen blomster blomstre»!

Finn Øvrevik kjenner jeg litt fra politisk sammenheng. Han er pensjonert offiser, som i sin tid blant annet hadde ansvar for å undervise på Krigsskolen i etikette og gode manerer. Nå er han fylkessekretær i Pensjonistforbundet i Vest-Agder, og driver også en del kursvirksomhet i eget firma. Han kom til mitt kontor sammen med en representant for Clarion Ernst Hotel. Jeg ble presentert for ideen om et byball. Øvrevik har vært ansvarlig for å arrangere store festligheter tidligere, endog med kongelige gjester, og Ernst ville stille sine flotte selskapslokaler til disposisjon på meget gunstige betingelser. Tanken var å skape et stort og flott ball, «for alle som føler seg kallet til å delta» – slik Finn Øvrevik formulerer det i intervju med Fædrelandsvennen. Øvreviks visjon er at dette skal bli en ny balltradisjon i årene fremover, og da gjerne at arrangementet kan gå på omgang mellom ulike festlokaler i byen. Det er altså ikke tenkt som ensidig profilering av ett hotell, men en festlighet til glede for alle interesserte i vår by. Hvorvidt det er «marked» for et slikt ball, vet vel ingen p.t., men jeg synes det var naturlig for meg å medvirke til at dette blir forsøkt arrangert. Nok en mulig blomst i floraen av alt det positive som skjer i Kristiansand for tiden.

Veldedighetsball? Nei, det er det ikke.

Jeg ble spurt om min kone Hege og jeg kunne stille oss til disposisjon som «vertskap». Det var her snakk om å figurere i invitasjon og markedsføring, ikke å pynte bordene og ta oppvasken. Vi takket ja til dette av flere grunner:

1. Rent personlig synes vi det er gøy med ball. Som ung var jeg blant de mange kristiansandere som fikk min grunnutdannelse i dansegulvets gleder og utfordringer hos «Karin og Ernst Larsens danseskole», og det er jo ikke SÅ ofte man kan få «return on investment» på den skoleringen. I min tid som president i Corps Consulaire de Norvège, var min kone og jeg vertskap for det store, årlige ballet i Oslo for ambassadører og konsuler. Ellers er vi så heldige å bli invitert til en del arrangementer av denne type, og synes det er festlig å ta på pene klær og danse under prismelysekroner fra tid til annen.

2. Det er et par flotte årlige ball i Kristiansand, men i utgangspunktet forbeholdt «medlemmer og spesielt inviterte». Her var tanken at det skulle være et «byball» hvor alle som har glede av denne type stilig selskapelighet kunne delta. Antrekk «smoking/mørk dress» som tenkt her er heller ikke i seg selv ekskluderende, hvilket mange vil hevde at «kjole og hvitt» i stor grad kan være.

3. Veldedighetsball? Nei, det er det ikke. Budsjettet indikerer at det vil bli et overskudd på minst kr 50.000,-, gitt de forutsetninger som det planlegges ut i fra. Jeg synes det er fint at verken Øvrevik eller Ernst legger opp til å tjene penger på arrangementet, men at det sendes noen kroner til et utvilsomt godt formål. I min samtale med Finn Øvrevik og Ernsts representant, memorerte vi sammen om Valentinerballet, og var alle opptatt av at enhver parallell til dette var uønsket. Den saken var for øvrig enda morsommere enn det Holmer-Hoven beskriver: Så vidt jeg husker var hele ballets overskudd mindre enn listeprisen på den bilen som en sjenerøs bilforhandler hadde donert til aftenens auksjon, og hvor en tilstedeværende fikk tilslaget for en pris godt under hva han måtte ha betalt direkte i bilbutikken. Jeg var helt klar i mitt budskap om at et byball absolutt ikke må profileres som et «veldedighetsball».

Flere ball i byen, og gjerne «stil og etikette», synes jeg vi skal unne oss. Å støtte gode formål av mange slag, er utvilsomt viktig. Fædrelandsvennen, Holmer-Hoven, og kanskje også hovedarrangøren, kobler imidlertid ball og gode formål på en måte som jeg ikke synes er så fornuftig, og som ikke er i tråd med de tanker jeg har om hva dette ballet skal være. Om et flott ball gir noen kroner til overs som går til et godt formål, er det utmerket, men ballet som sådant bør absolutt ikke profileres som et «veldedighetsball».

Jeg håper at den omtale som ballinitiativet har fått i avisen ikke vil skremme ildsjelen Øvrevik bort fra sine balltanker. Det er både moro og sunt å danse og hygge seg i trivelig selskapelighet, og sikkert ikke helt i strid med gode manerer i stillhet å gi noen kroner til gode formål heller.