«Det er ikke noe spesielt ved Mandal kommune, annet enn at noen strateger og noen ildsjeler har våget å ta tak, og maktet å få 1 200 andre til å være med på eksperimentet.» (Lindesnes avis på lederplass i november 2009.)

Samtidig som Representantenes hus i USA vedtar en helsereform som vil gi over 30 millioner amerikanere sykeforsikring, kommer tallene for sykefravær i fjerde kvartal 2009, her hjemme. Statistisk sentralbyrå kunne denne uken melde om en økning fra 7,1 til 7,6 prosent fra fjerde kvartal 2008, til samme periode i fjor. Selv om deler av økningen kan forklares med høstens svineinfluensa, viser tallene likevel en økning gjennom hele kvartalet.

Sykefraværet i Vest-Agder ligger generelt lavt sammenlignet med andre deler av landet, men det er likevel her det øker mest akkurat nå. Spesielt én kommune har tatt grep for å møte et sykefravær på nivå med en dobbel fatal promillegrense. Tillitsprosjektet i Mandal har resultert i bedre trivsel, og et sykefravær som bokstavelig talt har stupt de siste årene. Mitt stalltips er: Look to Mandal i debatten om sykefraværet!

Tillitsprosjektet i Mandal er en oppfølger og en påbygning på kommunens mangeårige nærværsprosjekt. Prosjektet har fra 2003 fokusert på å bygge en organisasjon der oppfølging og ivaretakelse av ansatte som enten er sykemeldte, eller står i fare for å bli det, er en naturlig og viktig del av en leders hverdag.

Sykefraværet var ved oppstarten av prosjektet på 9,3 %, men ved utgangen av 2007 landet den synkende kurven på 6,8 %. Nærvær og oppfølging fungerte, og et vedtak i Mandal bystyre i juni 2007 markerte oppstarten på et prosjekt som dro tillitsbegrepet lenger enn noen gang tidligere. På dispensasjon fra Folketrygdeloven fikk kommunen nå anledning til å prøve ut en ordning der de ca. 1 240 ansatte og vikarer kan levere egenmelding i inntil ett år. Prosjektet flyttet ansvar over på den enkelte ansatte, og sykefraværet i kommunen pekte ytterligere ett prosentpoeng nedover.

Det norske sykefraværet er i verdenstoppen; en topplassering vi ikke har grunn til å være stolt av. Nordmenn er ikke spesielt mer syke enn andre, det norske arbeidslivet er ikke mer brutalt enn i andre land, og vi er på mange måter flinke til å ta i bruk ny teknologi som gjør det enklere å tilrettelegge arbeidsplassen for dem som trenger det. Det offisielle norske helsebegrepet er identisk med Verdens helseorganisasjons definisjon:

«Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter/svakhet.».

En slik definisjon gjør at de aller fleste av oss med letthet kan erklære oss litt syke eller med litt svak helse. Jeg kjenner ingen som går rundt med en følelse av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, hele tiden. Det betyr ikke at vi ikke kan utføre arbeidsoppgavene våre på en fullgod måte, eller at vi ved sykdom trenger hundre prosent sykemelding over lang tid.

Prosjektleder for Tillitsprosjektet i Mandal, Siren Vetnes Johannessen, sa i desember i fjor følgende til Dagbladet:

«Fordelen med egenmelding er at du ser på deg selv som ansatt, ikke som pasient. Du velger det friske fremfor det syke. Det gjør veien tilbake til arbeid mye enklere.»

En sykemelding fra legen er gjerne skrevet ut for så og så mange dager eller uker, og gjør det «lettere» å være borte fra jobb i den tilmålte tiden, selv om man kanskje har blitt frisk nok til å ta helt eller delvis fatt på arbeidsoppgavene igjen. Tillitsprosjektet i Mandal gjør veien tilbake til jobb enklere og raskere, fordi du selv har ansvar for å legitimere et eventuelt fravær. Den ansatte tar ansvar for sitt eget fravær, men også nærvær, samtidig som også arbeidsgiver og nærmeste leder er gitt økt ansvar for oppfølging av den enkelte. Jevnlig kontakt og dialog med den syke, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og blomster på døren den 16. fraværende dagen, skaper et samspill mellom ansatte og leder, der tillit og tilrettelegging gir et arbeidsmiljø der du velger det friske fremfor det syke.

Sykefravær er kostnadskrevende for alle virksomheter, og høyt fravær resulterer i betydelig tap knyttet til for eksempel produksjon, kapasitet og kundetilfredshet. Et høyt sykefravær bidrar til redusert tilgang på arbeidskraft i en tid med aldrende arbeidsstyrke.

Vi trenger flere flinke hender og kloke hoder, og antallet årsverk vi årlig mister i sykefravær, må ned. Det er upopulært å bruke ordet «kutt» i debatten om sykefravær, og de aller fleste politikere unngår det i fare for politisk selvmord og velgerflukt.

Alle er enig om at det norske sykefraværet er for høyt, men ingen vil i realiteten ta belastningen med å gjøre noe nevneverdig, eller i det minste noe som oppfattes som politisk kontroversielt. Dette er ingen ny beskrivelse av problemstillingen, men et stadig tilbakevendende tema. Spørsmålet er ikke bare hva vi må gjøre, men også om vi tør å gjøre det.

18. desember 2009 ble det i statsråd oppnevnt et utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til utstøting og sykefravær i helse— og omsorgssektoren. Prosjektleder for Tillitsprosjektet i Mandal kommune, Siren Vetnes Johannessen, er ett av medlemmene i utvalget som skal levere sin rapport innen utgangen av 2010. Spede forsøk på å gjøre noe med sykelønnsordningen har etter tur og orden vært mislykket. Jeg håper utvalget og regjeringen nå lytter til Siren og de erfaringene som er gjort i Mandal. Den historien hun har å fortelle, er et godt eksempel på at det er mulig. Også uten kutt i sykelønnsordningen!