I løpet av fjoråret hadde Demokratenes frontfigur 13 interpellasjoner til ordføreren. Nærmest Kleppe på listen følger Pensjonistpartiets Odd A. Salvesen og Dag Vige fra Venstre.
Interpellasjoner er et viktig demokratisk instrument. Gjennom denne ordningen gis opposisjon, småpartier og enkeltpolitikere mulighet til å sette politiske saker på dagsorden ved spørsmål til ordføreren. Et eksempel på en interpellasjon som har fått banebrytende betydning, er Kleppes fra forrige valgperiode om å gi erstatning til barnehjemsbarn.
Vi registrerer at ordfører Per Sigurd Sørensen (H) ikke er fornøyd med de mange interpellasjonene. Han uttalte i avisen i går at «hvis det kommer for mange slike innlegg, kan det føre til at noen vil stramme inn ordningen». Hvem «noen» er, utdypet han ikke.
Men det er bare to år siden Sørensen sammen med varaordfører Mette Gundersen (Ap) vurderte å foreslå endringer i bystyrets reglement for å stramme inn hva representanter kan spørre om fra talerstolen. Også da var Kleppe i fokus. En innstramming skulle forhindre at innholdet i interpellasjoner kunne oppfattes som støtende – og ikke verdig byens folkevalgte forsamling.
Dagens reglement gir bystyrets medlemmer stor grad av frihet til å ta opp saker utenom sakskartet. Og Kommuneloven går langt i å gi den enkelte representant ubegrenset frihet til å ta opp hva den enkelte ønsker. En innstramming vil lett kunne tolkes som et grep for å stoppe taletrengte sjeler i opposisjonspartiene.
Mini— eller fløypartier fanger ofte opp hva som rører seg på grasrota, og det kan ikke være noe minus at det finnes en ventil også for den type ytringer i bystyret. Småpartienes politikere representerer sine velgere like mye som representanter for større partier gjør.
Å være i posisjon krever klokskap. Vi kan se at Kleppe tidvis kan oppleves som en prøvelse for maktapparatet, men det er nettopp da det er viktig å bevare takhøyden. Demokratiet fungerer best når flest mulig stemmer slipper til.