Det mest spennende ved gårsdagens valg i Russland var ikke resultatet, men hva som skjer etterpå. Både på kort og lang sikt. Allerede før valglokalene hadde åpnet, varslet motstandere av regimet demonstasjoner mot valgfusk. De viste til parlamentsvalget i desember, der statsapparatet åpenbart tildelte Vladimir Putins parti mange ekstra stemmer for å sikre en klar valgseier. Den liberale opposisjonen i de store byene ba i helgen folk om allerede mandag å sette opp teltleire og arrangere folkemøter for å demonstrere mot det opplagte gjenvalget av Putin.

For selv om Putin utvilsomt er den mest populære av kandidatene som stilte til valg i går, betyder ikke det at valget var demokratisk. Blant annet nektet Putins regime å la den liberale opposisjonspolitikeren Gergor Javlinsky å stille til valg, til tross for at han hadde samlet inn over to millioner underskrifter.

Det er grunn til å håpe at fremtidige russiske valg vil bli mer demokratiske enn gårsdagens.

De kandidatene som stilte opp, representerte for mange russere et valg mellom pest og kolera. I tillegg til Putin kunne russerne velge mellom en milliardær (Mikhail Prokhorov ) uten noen politisk base, en ukjent sosialdemokrat (Sergey Mironov), ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovsky og kommunisten Gennady Zjuganov. I tillegg var mediedekningen som vanlig svært skjev og virket massivt til Putins fordel.

Mange russere frykter nå at de står foran ikke bare én, men to seksårsperioder til med president Putin. I så fall vil han til sammen ha regjert lenger enn selv Leonid Bresjnev gjorde i Sovjetunionen. Hans store mantra var stabilitet. Men i stedet ble Bresjnev selve symbolet på stagnasjon. 12 nye år uten et skifte på toppen kan innebære en fare for ny stagnasjon.

Økonomisk er Putins Russland mye bedre stilt enn Bresjnevs Sovjetuion, ikke minst på grunn av høye olje— og gasspriser. Men den politiske baksiden av denne medaljen for Putin er at en betydelig middelklasse er i ferd med å vokse fram. På litt lengre sikt vil neppe denne delen av befolkningen akseptere at samfunnet styres uten at de har mulighet til å påvirke utviklingen.

Derfor er det grunn til å håpe at fremtidige russiske valg vil bli mer demokratiske enn gårsdagens.