I de fleste miljøer er det en stor grad av enighet om at færre og større kommuner hadde vært ønskelig. Spørsmålet er bare: Hvordan skal man oppnå dette? I dag, etter et Stortingsvedtak i 1995, er det den såkalte frivillighetslinjen som gjelder. Dette innebærer at kommunesammenslåing skal kun skje når alle partene er enige om det. Frivillighetslinjen har ført til at vi de siste 20 årene har sett hele 7 – syv – sammenslåinger. Hvis målet er færre og større kommuner, ser frivillighetslinjen ut til å være en fiasko.
Dette har de siste årene ført til en politisk debatt om hvorvidt sammenslåing skal kunne skje ved tvang, det vil si at Stortinget kan pålegge kommuner å slå seg sammen selv om de enkelte kommunene ikke ønsker det. I en valgkamp kan det være interessant å stille spørsmål om hvor de enkelte partiene står i denne saken. Er det f.eks. slik som Svein Harberg (H) sa i et intervju med NRK forleden, at en regjering der Høyre styrer vil føre til godt og vel en halvering av kommunene på Agder? La oss se nærmere på de viktigste partienes synspunkter i denne saken.Senterpartiet er krystallklare: Ingen sammenslåing uten at det skjer frivillig. En stemme på Senterpartiet er den sikreste stemmen på at kommunestrukturen kommer til å bli omtrent uendret i neste stortingsperiode. Sosialistisk venstreparti (SV) ligger ganske tett opp til Senterpartiets standpunkter i denne saken, og plasserer seg også helt klart på frivillighetslinjen. Innad i partiet er det imidlertid betydelig uenighet. Dette kom klart fram ved partiets landsmøte i 2013 der ledelsen foreslo at Stortinget burde be om en ny utredning om kommunestrukturen. Landsmøtet gikk i mot sin egen ledelse.
Også Arbeiderpartiet står på frivillighetslinjen. Partiprogrammet for 2013 inneholder likevel antydning til en noe hardere linje ved at partiet går inn for at «(s)trukturendringer bør være frivillig for kommunene, men ikke på en slik måte at enkeltkommuner kan stanse enhver endring som er ønsket av nabokommuner og er hensiktsmessig ut fra regionale hensyn.» Hva dette betyr helt konkret er vanskelig å si, men det kan tolkes som at selv om det ved en lokal folkeavstemming om sammenslåing er et flertall mot sammenslåing i en kommune, så kan Stortinget likevel vedta sammenslåing hvis det er andre hensyn som veier tungt.
I Høyres partiprogram går det klart fram at partiet ønsker større og mer «robuste» kommuner, men partiet er likevel svært vagt på hvorvidt tvang kan bli brukt. I et intervju med avisen Dagens Næringsliv om saken (22.06.13) åpner partilederen for at det kan bli nødvendig med bruk av tvang for å slå sammen kommuner. Utsagnene er likevel nokså ulne, og det er mest snakk om «tverrpolitiske forlik», «forpliktende prosesser» og «diskusjon». Samtidig åpner Høyre for et annet sterkt virkemiddel for å oppnå sammenslåinger. Partiet går inn for nedlegging av dagens regionale nivå (fylkeskommunen), og for overføring av både fylkeskommunale og statlige oppgaver til større kommuner. Men slike oppgaver kan kun overføres til kommuner som «har en robust størrelse». Dermed åpnes det for at kommuner kan få ulike oppgaver etter hvor store de er.
Fremskrittspartiet (Frp) er muligens det partiet, i tillegg til Senterpartiet, som i denne valgkampen fremstår med de klareste synspunkter i saken. På landsmøtet i 2013 ble det vedtatt at «kommunestrukturen bestemmes av Stortinget», altså en klar tilslutning til mulighet for bruk av tvang. Samtidig vil Frp, som Høyre, legge ned fylkeskommunene og overføre noen av disses oppgaver til kommunene. For å kunne motta slike oppgaver må kommunene ha en minstestørrelse på 5000 innbyggere. Ut fra dette har partiet også gått så langt at de har tegnet et nytt norgeskart med 96 i stedet for 428 kommuner.
Det er litt uklart hvordan situasjonen vil bli med en blå-blå regjering.
Kristelig Folkeparti (KrF) var på landsmøtet i 2013 dypt splittet i synet på om sammenslåing skulle skje frivillig eller ved tvang. Med 89 mot 87 stemmer ble det vedtatt – mot partiledelsens innstilling – at partiet skulle gå inn for å kunne slå sammen kommuner med tvang. I partiets program er dette formulert noe svakere: «Stortinget bør påskynde sammenslåing av flere kommuner der det er åpenbare fordeler ved slik sammenslåing. Det er en stor fordel med størst mulig grad av enighet fra det lokale nivået.» Intensjonen er likevel klar.
Venstre ønsker også større kommuner, og kaller det en «velferdsreform». Ordbruken er knyttet til at partiet først og fremst ser at større kommuner muliggjør overføring av sentrale oppgaver innen pleie/omsorg/helse til kommunene. Større kommuner, større ansvar, er slagordet. Partiet åpner også klart for tvang, men kombinerer det med frivillighet på følgende måte: «Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene».
Samlet sett fremstår det politiske bildet ganske klart. En rødgrønn regjering vil høyst sannsynlig gjøre lite eller ingenting med dagens kommunestruktur. Her fremstår Senterpartiet som garantist for at dagens struktur kommer til å forbli stabil de neste fire årene. Denne antakelsen styrkes av den politikken som føres av regjeringspartnerne SV og Ap på området. Det er litt uklart hvordan situasjonen vil bli med en blå-blå regjering. Dette skyldes at Høyre og Frp nok vil slite mer med nedleggelse av fylkeskommunen, enn med å slå sammen kommuner, selv om de to sakene er tett sammenvevd. Nedleggelse av et helt forvaltningsnivå er, mildt sagt, en tung sak. Faktisk virker det som om en blå-grønn-gul regjering vil øke sannsynligheten for at kommunestrukturen endres signifikant. Alle de fire partiene enes om at større kommuner er ønskelig og at tvang kan bli benyttet, samtidig som uenighet om fylkeskommunens rolle kan føre til at denne saken blir tonet ned i en slik koalisjonsregjering.
Så hvis kommunestrukturen er en viktig sak for deg, så skulle det kanskje være klart hva du bør stemme?