Fortellingen om Sørlandets Kompetansefond er en solskinnshistorie. Uten tvil kan en slå fast at ingen ting i landsdelen hadde vært som det er hvis fondet ikke hadde sprøytet inn sine 326 millioner kroner siden starten i 2001. Universitetet hadde ikke sett dagens lys uten støtten på til sammen ca. 130 millioner kroner, eller det ville ha blitt forsinket og betydelig redusert. Agderforskning med sin gave på drøye 35 millioner kroner hadde vært en skygge av seg selv, og Sørlandet sykehus hadde ikke kunnet skilte med å være det sykehuset i Helse Sør-Øst utenfor Oslo som bedriver mest forskning, uten støtten på nesten 31 millioner kroner.

valerie.png

Den systematiske satsingen på utvikling av kompetanse på den ene siden og utvikling av samarbeid på den andre, er oppskriften som har løftet fram landsdelen og gjort det mulig å være jordmor for framveksten av offshorebedriftene på Sørlandet. Om noe er viktig for deres konkurranseevne er det å befinne seg i et såkalt "cluster", en klynge som sikrer tilgang på arbeidskraft, inspirasjon, konkurranse og samordnet atferd overfor omverdenen.Det var et kupp at Erling Valvik var rådmann i Kristiansand mens Bjørg Wallevik var ordfører, så de to kunne få levendegjort sine visjoner for omgjøring av Kristiansand og Sørlandet til en kunnskapsregion. Uten de to, ville neppe ting vært som de er i dag, mente Victor Norman. Mange var mot satsingen og mente landsdelen greide seg fint på det nivået det var uten universitet, forteller Wallevik. Langt inne i næringslivet møtte hun motstand for vyene.

Takket være en bitter og langvarig eierstrid i det tidligere Vest-Agder Energi, ble Sørlandets Kompetansefond en realitet i 2000, og det er knapt noen i dag som tviler på fondets berettigelse. Den kritikken som har vært rettet mot Cultiva, har aldri rammet Kompetansefondet, selv om ikke alle prosjektene som Kompetansefondet har støttet har vært like vellykkede. De har derimot vært målrettede og antatt matnyttige, og slikt har nøysomme sørlendinger sans for.Men nå er det tid for å ta fatt på neste utfordring, påpekte Volker Then som var hentet inn fra Tyskland for å evaluere virksomheten. Tiden er inne for at Sørlandet følger trenden fra resten av Vesten der fond og rikfolk går i kompaniskap med frivillig sektor. For det paradoksale med vellykketheten til kunnskapsbedriftene på Sørlandet er at de skaper et todelt samfunn hvor en mengde mennesker ikke greier å henge med, og blir drop outs eller uføre. Nå bør Kompetansefondet gå i kompaniskap med frivillig sektor og lage levekårsprogram som kan dra de "utstøtte" inn i malstrømmen, mener han. I samme lei utfordrer Node-lederen Kristiansand til å lage landets beste grunnskole, så bedriftene blir sikret fremtidig kompetanse til å takle den nådeløse, globale konkurransen.

Det tankevekkende med Sørlandets Kompetansefond er at det trolig er takket være sitt demokratiske underskudd at det har klart å bli så vellykket. Ved å ikke måtte skjele til rettferdig fordeling og tyne penger tynt ut over, og for målrettet å kunne prioritere prosjekter med antatt vekstkraft, har det vært nødvendig å sette politikerne på gangen. Det er litt av et tankekors.