Kjære professor — Jeg skjønner deg, og håper du i lang tid fortsatt står på og gjør en jobb, de ubrukelige lærerne har du jo muligheten til å påvirke, og politikken kan du engasjere deg i, men gjennomføringskraft er avhengig av at du har flertallet på din side. Jeg håper du fortsetter med fredagskåseriene på folkebiblioteket, de er lærerike og interessante å høre på, det er som oftest interessant å møte mennesker som virkelig kan sitt fag.
Forbudt med kalkulator
Jeg husker min gamle regnelærer, som forbød oss unger å bruke kalkulator, en uting var det, syntes han - og han hadde rett, det er jo altfor enkelt bare å trykke inn tall og få svar. Jeg tenker at han nå sitter på gamlehjemmet, og fortviler over virkeligheten som forsvant, de nymotens IT-greiene var ikke noe han lærte seg, og regnskapsprogrammer og Excel-ark, er for ham noe unyttig visvas.
For egen del er det fantastisk med retteprogrammet, jeg kunne aldri finne tid til skrive et leserinnlegg, hvis jeg skulle skrevet det for hånd, for så å sende det til avisen. Og siden typografen ville gitt opp å tyde hva jeg skrev, ville ingen ting komme på trykk likevel.
Gir meg frimodighet
Jeg er glad for journalistene som ikke er perfekte, de er med på å gi meg stor frimodighet til å uttrykke meg. Da får det så være, at noen fortviler, og mener at man bør ha tilstrekkelig innsikt i språket, punktum- og kommaregler, før man hiver seg frampå.
Til daglig jobber jeg på biblioteket. (Men fortvil ikke, det er økonomi som er mitt felt). For ikke så mange år siden var det slik, at det ikke var sikkert at favorittforfatteren var verdig å få boken sin i hyllene. På et bibliotek skulle bøkene være språklig kvalitetssikret. Men så er det jo blitt slik at hvem som helst kan gi ut en bok. Nå er det markedskreftenes virkelighet, som bestemmer hva som er en god bok. Det finnes gode forfattere som ikke har salgstallene på sin side, de er helt avhengige av kulturfondet for å kunne fortsette med bøkene sine. Og merkelig nok - kulturfondbøkene, er ikke de bøkene vi forbinder med høye utlånstall, ja mange blir faktisk aldri lånt ut, de står der år etter år, før kasseringsspøkelset kommer, for å gjøre kort prosess.