En av årsakene er at snart fire år med et kulturfiendtlig bystyre, krever sin vaktbikkje. Sist søndag var kulturinteresserte samlet til debatt om riving av gamle Kristiansand Teater, bygget med Henrik Finnes berømmelige kunstverk foreviget i fasaden. Gunvald Opstad ga forsamlingen en historieleksjon de sent vil glemme, og illustrerte for tilhørerne hvor fort og galt det kan gå når et stykke kulturarv forsvinner foran nesen på oss.
I paneldebatten etter innledningene dro Frps Tor Utsogn egne preferanser inn i debatten da han mente bygget var stygt. Det er revnende likegyldig hva hans subjektive vurdering er ettersom hans plikt er å forvalte kommunens eiendeler på best mulig vis for borgerne. Teknisk direktør Evensen mente at brutalismens arkitektoniske særpreg var godt representert i byen gjennom Grim kirke, men jeg bare lurer på om man kaster en Picasso fordi man allerede har en? Han la vekt på at få om noen andre byer enn Kristiansand har så mange kulturbygg, og at dette kostet. Ja, det koster, men det bør være mulig å ta seg tid til å lytte på nye innspill og finne løsninger som ivaretar viktige kulturverdier.
Ikke alt kan måles i kroner og øre, spesielt ikke verdien av opplevelse, av å delta og skape. Kulturen er uten tvil både fredsskapende og konfliktforebyggende, skaper identitet, samhold, er helsebringende, bidrar til kunnskap, utfordrer oss og gjør oss alt i alt mer rustet på alle plan i samfunnet. Et rikt kulturliv med mangfold og subkulturer er alfa og omega for et godt samfunn.
Gamle Kristiansand teater står foreløpig tomt, men så vidt meg bekjent har flere prøvd å leie bygget til enkeltstående eventer, uten hell. Om bygget så står tomt en stund til, i påvente av at det skal fylles med innhold, er det likevel rimeligere enn å rive for så å måtte bygge noe tilsvarende senere. Bygget og byen fortjener en grundig utredning om etterbruk. Tar man utgangspunkt i gårsdagens engasjement og kreativitet, bør det være mulig. Jeg håper Formannskapet tar til vettet og stemmer mot foreslått omregulering.