Ørnulf Haraldstad

FNs årlige partsmøte for internasjonale klimaforhandlinger ble avsluttet i Lima like før årsskiftet. Dette var det siste partsmøtet før en ny global klimaavtale skal vedtas i Paris i desember 2015. Til tross for framgang i Lima står partene langt fra hverandre i sentrale spørsmål som byrdefordeling mellom fattige og rike land, samt struktur og legal status på avtalen. Verdens ledere er enige om at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen skal begrenses til to grader i forhold til førindustrielt nivå for å unngå farlige klimaendringer. Det kan bli vanskelig å lande en avtale som sikrer dette. Forhåpentligvis vil avtalen etablere et rammeverk for veien videre mot en mindre karbonintensiv verden og en utvikling i tråd med to-gradersmålet.

FNs hovedrapport

Uavhengig av om partene kommer til enighet, må vi innse at klimaendringene er i gang. FNs 5. hovedrapport slår fast at selv om vi kutter alle utslipp i dag, vil global oppvarming fortsette i lang tid framover. For å redusere virkingene av klimaendringene må vi ha fokus på både utslippsreduksjoner og tilpasning. Bredt internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes. I Norge er det viktig med god dialog mellom lokale og

nasjonale forvaltingsnivå for å optimalisere klimaarbeidet. Hensynet til klimaendringer og klimatilpasning må integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen. Gjør vi noe med klimautfordringene lokalt?

Det vi kan si for sikkert er at uavhengig av hvor ambisiøs en Paris-avtale vil kunne bli, vil den ikke gi oss en detaljert instruks om hva vi skal gjøre i Agder. Vi må derfor gjøre noe lokalt ut fra den kunnskapen vi har nå.

Arealplanlegging

En Paris-avtale vil ikke gi konkrete råd om hvordan infrastrukturen i Agder skal se ut om 10 år. Det må vi finne ut av selv gjennom arealplanleggingen. Et langsiktig tidsperspektiv er viktig når samfunnet skal gjøres robust mot klimaendringer. Vi må ha et utbyggingsmønster som medfører minst mulig utslipp av klimagasser. Det er svært viktig at kommunene følger opp nasjonale føringer og statlige planretningslinjer for klima.Hva med økt ekstremnedbør lokalt? Mer intens nedbør skaper store utfordringer for offentlig og privat infrastruktur. Avtalen kommer eksempelvis ikke til å gi råd om hvordan vi skal klimatilpasse skogbrukets veinett på Agder. Utvasking og erosjon gir store utgifter for skognæringen. I bratt terreng kan skogsbilveier forsterke flom— og skredfarer. Behovet for oppgradering av standarden på skogsbilveinettet vil øke i takt med et mildere og våtere klima, i tillegg til at veiene skal betjene tyngre og større tømmerbiler enn tidligere.

Høyfjellsøkologien

Paris-avtalen kommer heller ikke til å si noe om hvordan vi skal forholde oss til endringer i høyfjellsøkologien i indre Agder når temperaturen blir høyere og nedbøren øker. Et varmere klima øker presset på naturmiljøer i nordområdene og i høyfjellet. Disse områdene kjennetegnes av marginale naturforhold og det er der oppvarminga forventes å bli sterkest. Arter og økosystem blir mer utsatte og til tross for tilpasningstiltak kan viktige naturverdier gå tapt.

Skoggrensen vil flytte seg høyere opp mot fjellet og leveområdene til villrein og ryper vil bli mindre. Hvordan skal vi sikre leveområdene til Europas sørligste villreinstamme i framtida?

Avtalen kan komme til å ha en referanse til havnivåstigning, da dette er et viktig internasjonalt tema. Men avtalen vil ikke gi råd om lokale utfordringer på dette feltet. Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til en økt fare for utlekking av miljøgifter fra strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta i Kristiansand? Store mengder miljøgifter er forsvarlig lagret i deponiet. Hvis havet stiger mye og miljøgiftene lekker ut, vil det reversere det store arbeidet som er gjort for å rydde opp i forurensninger i Kristiansandsfjorden. Her gjelder det å være føre var!

Lokalt initiativ.

Fylkesmannen i Vest-Agder har etablert en klimagruppe som arbeider både med reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasninger til et endret klima. Høsten 2014 ble det i samarbeid med Miljødirektoratet satt i gang et pilotprosjekt på klimatilpasning. Prosjektet omhandler effekter av havnivåstigning på kommunale fyllplasser som ligger nær havnivå, utfordringer for skogsbilveinettet som følge av ekstremnedbør, og effekter av endret klima på høyfjellsøkologi. Kommunene Kristiansand, Vennesla og Sirdal er viktige bidragsytere i pilotprosjektet.

Hva kan vi oppnå?

Klimaendringene er i gang og vi må alle tilpasse oss en ny hverdag over tid. Vi trenger kunnskap om våre utfordringer og framtidige behov her på Agder samtidig som vi må ha et blikk mot det som skjer nasjonalt og internasjonalt. Jo mer kunnskap vi har om situasjonen lokalt, desto bedre rustet er vi til å peke på gode tilpasningstiltak. Kostnadene ved tilpasning nå vil i de aller fleste tilfeller være betydelig lavere enn kostnadene ved tilpasninger og reparasjoner etter at skadene har skjedd.