Hvordan fysiske tiltak planlegges og utformes er derfor av stor viktighet for de som bor på et sted, for besøkende og som historisk dokumentasjon. Disse estetiske kjensgjerningene kom jeg på da jeg sist kjørte mot Kristiansand. Da så jeg IKEA-bunkersen ruvende til venstre i en sprengsteinørken omsvøpt i ei sky av svevestøv fra de mer eller mindre permanente pukkverkene og Dyreparken til høyre i estetisk dialog med naturlandskapet rundt.

Gigantisk pukkverk

Men så tenkte jeg på planen for det gigantiske pukkverket som Dyreparken kan få som nabo — Studehei pukkverk - og steinbrudd. I kort avstand fra E 18 kan dette industriområdet komme ved Studehei deponi. Uttaksområdet, i dag et rent naturområde, er på ca 220 dekar og 300.000 tonn stein vil her årlig bli malt opp til pukk - en virksomhet som kan strekke seg opp mot 60 år! Kristiansand bystyre skal nå ta stilling til det svært omfattende naturinngrepet.

Naturvernforbundet har over lang tid registrert svært miljøskadelig virksomhet allerede i dette området. Det dreier seg om forurensing fra Studehei deponi med avrenning til vassdrag som munner ut i Isefjærfjorden. Det gjelder omfattende utsprengning av byggestein midt i det eneste vilttrekket mellom Randesund og Tveit og det gjelder svevestøv og avrenning fra virksomheten ved IKEA til det fiskerike Krokvann, et vassdrag som leder til Topdalselva. Når slik miljøbelastende virksomhet kan få pågå, er det god grunn til å frykte hva dette området kan få av ytterligere belastning fra et eventuelt gigantisk nytt steinbrudd og pukkverk. Den samlede belastningen kan bli langt større enn hva miljøet kan absorbere. Jeg er noe forundret over fravær av engasjement fra tunge næringsaktører i området som Travparken og Dyreparken. Svevestøv, støy og omfattende naturødeleggelse tett ved må i seg selv være svært problematisk og gi et negativt stedsomdømme.

Støyende og støvende steinbrudd

Annen virksomhet som hotelldrift, handel og etter hvert også stor boligbygging er vel heller ikke tjent med å få et gigantisk pukkverk som nabo.

For besøkende som kommer østfra til Kristiansand må det oppleves underlig å bli ønsket velkommen av to støyende og støvende steinbrudd. Ja, omgivelsene forteller ærlig og utilslørt oss om.