Og det er ikke vanskelig å følge amerikanerne i deres oppfatning av at de nå befinner seg i en krigsliknende situasjon hvor både sivilbefolkningen og militære mål utsettes for målrettede og massive bombeangrep med enorme tap av menneskeliv. Dette er ikke myndighetens kamp mot gangsterveldet eller narkotikahandelen. Det er terroristenes krig mot den amerikanske stat — mot de mest sentrale økonomiske og politiske institusjoner i USA. I går Pentagon og World Trade Center. I morgen kan det være Det hvite hus og Kongressen som er målene, og ting tyder på at disse institusjonene også sto på terroristenes handlingsplan sist tirsdag.I så måte synes vi biskop Gunnar Stålsetts advarsel i helgen om at det er en fundamental forskjell på krig og internasjonal kriminalitet, er malplassert. I beste fall taler vi om en semantisk uenighet, for det verden nå er blitt konfrontert med er en form for internasjonal terrorisme med forgreninger i mange land med en vilje til voldsbruk som langt overgår hva vi forbinder med «kriminalitet». Og vi har med en motpart å gjøre som åpent har erklært USA og den vestlige verden krig, uansett om krigserklæringen tilfredsstiller folkerettens krav.Men krigsbegrepet må nødvendigvis gis et annet innhold enn hva det har hatt i de forrige århundrene. Vi står ikke overfor noe Sarajevo 1914 eller Polen 1939 med armeer på marsj og slagskip på verdenshavene. Heller ikke noe nytt Vietnam med teppebombing og napalm.Vi står overfor en fiende som ikke lar seg nedkjempe ved hjelp av de våpen som den militære supermakten USA har perfeksjonert. Terroristene som lamslo en hel verden var verken utstyrt med Stealth-fly, krysserraketter eller kalasjnikover. De gjennomførte terroraksjonene ved hjelp av boksåpnere og barberblader som ingen militærsatellitt ville fange opp.Derfor må krigen for å straffe og uskadeliggjøre terroristene utkjempes med metoder og midler som USA har liten erfaring med. Det er trolig derfor visepresident Dick Cheney forberedte amerikanerne på at det kan bli en langvarig krig. Å oppspore og uskadeliggjøre Osama bin Laden er langt fra tilstrekkelig. Dersom krigen mot terrorismen skal lykkes, må man eliminere hundrevis av terroristceller og grupper og deres nettverk i en lang rekke land både i Asia, Midtøsten, Europa og på det amerikanske kontinent. Selv om de alle måtte ha bånd til Osama bin Laden, er de i stand til å operere uavhengig av hans ledelse.I så måte står USA og Vesten overfor en formidabel oppgave, hvor USA i aller høyeste grad har behov for støtte og hjelp fra stater som har erfaring med å oppspore og uskadeliggjøre terroristgrupper. Og de statene finner man i Europa og Midtøsten. For denne krigen er det ikke NATOs armeer, men spesialstyrkene til Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Israel som må utkjempe sammen med USA.