AUF-leder Anniken Huitfeldt vil ifølge Dagbladet at Arbeiderpartiet skal endre navn til Arbeiderpartiet — Sosialdemokratene for å være i pakt med tiden. Arbeiderpartiet skal skrives med små typer for å peke mot arven, mens Sosialdemokratene skal skrives med store typer, antagelig for å vise at det er her fremtiden ligger. Parallellen til Arbeiderbladets overgang til Dagsavisen er slående. Det bør da være betimelig å minne om at det gamle parti- og regjeringsorganet fortsatt sliter tungt, til tross for navnebytte. Folk stemmer ikke lenger med bakgrunn i klasse, påpeker Huitfeldt, samtidig som hun noe forvirrende hevder at de i stadig større grad stemmer ut fra ideologisk overbevisning. For vår del mener vi at det bare er så vidt de gjør de også. Det er så mye som styrer folks partivalg i dag at selv meningsmålere og valgforskere sliter med å forklare partienes opp- og nedturer.Vi lever i en tid der innpakningen blir stadig viktigere. Det ligger vel også en slik erkjennelse bak Huitfeldts forslag. Navnet skal kommunisere ville Rune Gerhardsen - landsfader Einars sønn som nå lever av å selge smarte råd til dem som kan betale for det - ha forklart henne om han var blitt spurt. Kanskje er han også tatt med på råd i arbeidet for å berede grunn for Arbeiderpartiets navneskifte.Spørsmålet er om nytt navn i det hele tatt er noen god idé. Uansett hva flertallet av de rådgivere og guruer som blir konsultert måtte mene, vil vi hevde at politikk først og fremst er innhold og troverdighet. De som skal utøve politikken og be om velgernes tillit må sannsynliggjøre at de representerer de dyder politikken fordrer. Vel er image viktig, men samsvarer ikke overflaten med innhold og politisk praksis, er det ingenting selv den smarteste PR-mann eller -kvinne kan utrette.Statsminister Jens Stoltenberg er kjent for å ha gode kontakter i hovedstadens reklamemiljøer. De kan nok hjelpe ham et stykke på vei, men de kan ikke levere politikken for ham. Og de fleste av dem er antagelig også for unge og for uskolerte til å vite at navnet Sosialdemokratene først og fremst gir assosiasjoner til den bitre partistriden og splittelsesprosessen som preget Arbeiderbevegelsen i Norge på 1920-tallet. Det er ingen god idé for et parti som sliter med samling om viktig ideologiske snuoperasjoner å grave opp gamle spøkelser fra den gangen både høyre- og venstrefløyen i partiet sa takk for seg.Vi tror Arbeiderpartiet skulle konsentrere seg mer om politisk innhold og mindre om navn. Politikk er, og skal primært være, nettopp politikk. Og for den som måtte lure på det: Vår avis skal fortsatt hete Fædrelandsvennen, selv om det antagelig var det siste en reklamekonsulent ville foreslå som navn på en liberal avis i dagens Norge.