Hva gjør politiet?

De patruljene som var ute for å ta seg av bråket, konsentrerte seg om å skille gjengene fra hverandre. Ingen ble pågrepet. Dette skal etter politiets sigende være bevisst. Politiet uttaler til vår avis mandag 30. oktober at det ønsker å legge listen høyt for ikke å provosere ytterligere.Det kan derfor være betimelig å spørre hvor politiets toleransegrense går. For nå er beviselig en avdeling av den voldelige gruppen Boot Boys etablert i Kristiansand. Samtidig erfarer vi at en rekke utlendinger og utenlandsk utseende mennesker vegrer seg for å oppsøke byen både på dag— og kveldstid. Én av dem, en godt voksen mann, sto frem i Fædrelandsvennen lørdag. Vi kan forsikre om at flere har henvendt seg til oss i samme anledning. De ønsker naturlig nok ikke å la seg avbilde eller oppgi navn, men det går igjen at de nå er redde for å slippe barna sine til byen.For disse menneskene er politiets høye terskel et bidrag til en utrygg hverdag. Gater og torg er der for alle. Hvis noen føler seg utrygge for å bevege seg ute i Kristiansand, representerer det en innskrenking i friheten som ikke må tåles. Det er politiets oppgave å sørge for at byen er så trygg at det ikke, rettmessig eller urettmessig, skapes frykt hos dem som bruker den. Politiets håndtering av bråket forrige helg var i så måte ikke egnet til å berolige, snarere tvert om.Vi vet ikke hvordan situasjonen oppleves av politimester Ansten Klev, men vi er for vår del dypt bekymret når grupper av befolkningen ikke lenger tør bevege seg fritt utendørs. Da er en grense overskredet. Da er det ikke lenger snakk om å holde en høy terskel. Da er det snakk om å legge en strategi for å gjenopprette en tilstand som nå ikke finnes. Politiet bør i denne saken lytte til dem som føler seg utrygge. Deres trygghet er fellesskapets ansvar, og politiet er fellesskapets redskap.For noen år siden sa daværende direktør ved Ericsson i Arendal, Olav Stubø, fra om at det var belastende for bedriften hans å ha utenlandske forretningsforbindelser boende i Arendal. De tilreisende ble sjikanert og utsatt for andre ubehageligheter når de beveget seg i byen. Nå får vi signaler om at en minoritet av de fastboende har samme ekle følelse når de skal forholde seg til bybildet i Kristiansand. Det er ikke akseptabelt.Vi mener av og til at Kardemomme by ligger på Sørlandet. En fysisk konkretisering av den ligger selvfølgelig innenfor kommunegrensene til Kristiansand. Men det er ikke det samme som at denne oppdiktede byens mentalitet skulle være noen spesiell egenskap ved sørlendinger like lite som ved folk fra andre landsdeler. Det må også politiet forstå. Dersom politimester Klev har politimester Bastian som forbilde, er han politimester i feil by.