I et demokratisk samfunn er det selvsagt ingen tragedie eller katastrofe at to kandidater kjemper side om side, og at den ene til slutt vinner med knapp margin. Men slike situasjoner stiller desto større krav til valgsystemets troverdighet og legitimitet.Det kaos som nå åpenbarer seg rundt valgoppgjøret i Florida stiller ikke bare det amerikanske valgsystemet i miskreditt, men det reiser også tvil om de grunnleggende demokratiske prosesser i verdens eneste supermakt — en nasjon hvor de demokratiske verdiene har vært hellige helt siden den amerikanske revolusjon.Derfor bidrar de opplysninger som nå tilflyter offentligheten til å så tvil om hvor tillitvekkende de demokratiske valgene er i USA når de opprinnelige stemmetallene endres for hver valgkrets som blir talt opp på ny i Florida. Stemmesedler er forkastet på tvilsomt grunnlag, og stemmesedler er utformet slik at velgerne angivelig har latt seg forlede til å stemme på andre kandidater enn den de trodde de stemte på. I sum bidrar disse uregelmessighetene til å gi valget og valgprosedyren et noe frynsete rykte.Og det må være pinlig for «Gods own nation» å bli plassert i kategori med nasjoner som har behov for internasjonale valgobservatører. Pinlig for den amerikanske nasjon vil det også være om en lokal dommer i Florida blir den som til syvende og sist bestemmer hvem som skal bli USAs neste president. Det vil kunne skje dersom valgresultatet i enkelte valgdistrikter blir brakt inn for domstolen, slik demokratene nå truer med.På den annen side skal vi heller ikke glemme at USA ikke har et plettfritt historisk rulleblad når det gjelder valgavvikling. Til langt opp i det forrige århundre forlangte enkelte delstater kunnskapstester som vilkår for stemmerett med det resultat at store deler av den farvede befolkningen ble nektet adgang til stemmeurnene. Og den tilspissede situasjonen i Florida synliggjør at det fortsatt finnes svakheter ved det amerikanske valgssystemet som tidligere valg har dekket over.Et annet omdiskutert forhold ved det amerikanske presidentvalget som årets presidentvalg har rettet søkelyset mot, er ordningen med valgmenn. Presidentvalget er egentlig et indirekte valg, hvor valgmennene fra de ulike delstatene kommer sammen og velger president. Det er tradisjon for at den kandidaten som vinner valget i en stat, tar alle valgmannsstemmene. Ved årets valg kan det føre til at Al Gore får et flertall av de avgitte stemmene ved valget, mens George Bush kaprer flertallet av valgmannsstemmene.Etter årets valgkaos er det også grunn til å tro at denne foreldede valgprosedyren er moden for reform. Og på bakgrunn av de siste dagers hendelser kan det også tenkes at enkelte valgmenn bryter ut og sørger for at Al Gore blir valgt til president for at valget av president skal avspeile det egentlige valgresultatet. Det er en smertefull prosess det amerikanske samfunn gjennomlever i disse dager. USAs politiske systemet er blitt rystet i grunnvollene. Og årets presidentvalg vil kaste lange skygger inn over den kommende presidentperiode - uansett hvem det politiske system til slutt kårer til vinner.