Den triste saken om sognepresten i Oddernes som har misbrukt sin stilling som sjelesørger i forhold til en ung kvinne, er bare en ny bekreftelse på at synden og synderne er sånn likelig fordelt mellom geistligheten og verdsligheten. Den føyer seg inn i en rekke lignende avsløringer både i kirken og andre deler av kristenlivet i Norge.Det som gjør denne saken særlig alvorlig er at forholdet har utviklet seg mens han utøvde sin betrodde rolle som prest og sjelesørger i forhold til en sårbar, ung kvinne i menigheten som var inne i en livskrise. Det tilligger ikke oss å dømme, men det finnes straffebestemmelser som rammer en slik overtredelse av klare, profesjonelle normer for samhandlingen mellom pasient og behandler.I forhold til Oddernes menighet og kristenlivet på Sørlandet har denne saken også en annen dimensjon ut over alvoret i saken og den belastning den har påført et par familier og en ung kvinne som er blitt grovt utnyttet og krenket. Sognepresten har tidligere hatt en ledende stilling i Normisjon og har de siste årene fremstått som en markant og høyt profilert kirkeleder i landsdelen. Han har holdt en høy fane i moralske og etiske spørsmål og har vært en moralsk fyrlykt for store deler av det kristelige miljøet, ikke bare på Sørlandet, men også ut over landet. Ikke minst har han markert seg som en sterk og uforsonlig motstander av homofilt samliv og homofilt ekteskap. Derfor blir fallhøyden ekstra stor når han selv blir avslørt for å ha misbrukt sin stilling på det groveste ved å ha brutt de moralnormer han selv preker.For Oddernes menighet er saken en ekstra belastning fordi den for syv år siden opplevde at sogneprestens forgjenger også måtte forlate sin stilling under opprørende og dramatiske omstendigheter som følge av tillitsbrudd og lovbrudd. Men da var det ikke noe offer. Det gjør denne saken mer alvorlig. Og for Den norske kirke er saken alvorlig fordi presterollen og tilliten til presterollen utfordres når en prest svikter i en hjelpesituasjon. Da «rammer det kirken midstkips», for å sitere domprost Dag Nordbø.At sognepresten selv har lagt alle kort på bordet og tatt konsekvensene av sine handlinger ved å frasi seg kappe og krave, og står åpent fram og erkjenner sin brøde, bidrar til å avklare saken. Men det endrer ikke det faktum at biskopen ville ha reist avskjedssak, og at årsaken til at saken kom opp og ble kjent, var at andre alarmerte bispekontoret om forholdet. Det var ikke sognepresten selv som tok initiativet.Agder bispedømme og biskop Olav Skjevesland fortjener honnør for at de har valgt en åpen holdning i forhold til offentligheten i denne saken. Biskopen har vært klar og konsis når det gjelder kirkens reaksjon og har gjennom sin informasjon bidratt til at man unngår spekulasjoner. Nå er det mange traumer som må bearbeides, både i familier og i menighet. Men først av alt gjelder det å ha omsorg for den unge kvinnen som har blitt utnyttet.