I likhet med tidligere presiserer både forsvarssjefen og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen også denne gangen at ingenting er avgjort ennå. Og at drøftingene fremdeles pågår.
Det er mulig, men det forhindrer ikke at disse episodene blir mer pinlige for hver gang de inntreffer. Og skaper unødig usikkerhet hos produsenten av båtene. Den første MTB-en er allerede levert, mens de andre i serien etter planen skal leveres neste år. I henhold til kontrakten med Forsvaret skal også Umoe Mandal levere utstyr til MTB-ene de neste 20 årene.
Mer alvorlig er det likevel at MTB-rapportene styrker inntrykket av forvirring og uklarhet i forholdet mellom den fagmilitære og den politiske ledelsen av Forsvaret. De fagmilitære har tidligere frarådet MTB-satsingen. Denne ble likevel vedtatt av et bredt flertall i Stortinget så sent som i oktober 2003, etter en politisk hestehandel.
Det er forsvarssjefens plikt å få mest mulig ut av hver krone som politikerne bevilger. Og komme med råd til hvordan de forsvarspolitiske målsettinger best kan oppnås. En viktig del av dette ansvaret er å ta vanskelige avgjørelser om forslag til nedskjæringer og kutt når det er nødvendig. Vi har også forståelse for at forsvarssjefen ikke kan tenke distriktspolitikk når han gjør sine vurderinger.
Men det er samtidig et klart ansvar for både forsvarsministeren og forsvarssjefen å komme frem til en enhetlig politikk. En politikk der tunge investeringer fører til bedre forsvarsevne, basert på forutsigbarhet og forsvarlig pengebruk.
I år er det norske forsvarsbudsjettet på totalt 31 milliarder kroner. Det er sikkert ikke nok. Men kampen for mer penger styrkes ikke av prosesser som fører til at et prosjekt til en verdi av fem milliarder kroner risikerer å gå rett i opplag.