Siste tilbakeslag kom tirsdag, da det ble kjent at CO2-rensingen på Mongstad utsettes. Og når den kommer på plass, vil ikke CO2 bli deponert, men sluppet ut i luften.
Da regjeringen vedtok utbyggingen av Mongstad i fjor, ble det bestemt at gasskraftverket alt fra oppstarten i 2010 skulle få et testanlegg for rensing av CO2. Nå vil ikke testanlegget stå klart før 2011, og siden det blir for dyrt å deponere CO2 i testperioden, vil den bli sluppet ut luften. Det er heller ikke sikkert at det blir full rensing på Mongstad fra 2014, slik regjeringen har lovet.
Under klimakonferansen på Bali sto statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fram som den store miljøforkjemperen. Norge bidrar de neste tre årene med ni milliarder kroner for å redde regnskogen. Slikt gir gjenklang i internasjonale fora, og Norge får ufortjent mye goodwill i klimaspørsmålet. Det er vel og bra at Norge engasjerer seg i klimatiltak ute, men et av verdens rikeste land må også måles etter hva som gjøres på hjemmebane. Her synes viljen til å ta tunge tak fraværende.
FNs mål er å snu utslippene av klimagasser innen 2015. Det er ifølge FNs klimapanel nødvendig for å hindre at den globale temperaturen ikke stiger mer enn to grader. For Norge virker en slik målsetting urealistisk. Fram mot 2015 vil etter alt å dømme utslippene her i landet øke kraftig, blant annet fordi CO2-rensingen på Mongstad ikke kommer på plass.
Igjen er det kjøp av klimakvoter som skal redde regjeringens ansikt. Slik det har skjedd tidligere. Med utslippene fra olje— og gassvirksomheten er Norge en versting i global klimasammenheng. Det kan ikke ha kommet som en overraskelse at rensing av CO2 ville bli dyrt. At et av verdens rikeste land nå utsetter rensingen, svekker vårt omdømme overfor omverdenen som nasjon som tar klimatrusselen på alvor.
Mongstad-prosjektet ble beskrevet som vår tids månelanding av statsminister Stoltenberg da det ble vedtatt. Istedet ser det ut til å bli et klimapolitisk havari.