Folkehavet i Washington i går ettermiddag viser at Barack Obama har blåst liv igjen i den amerikanske drømmen i en tid da stadig færre drømmer om USA. Det er Obamas store styrke, men blir samtidig hans største utfordring som USAs 44. president. Fallhøyden er betydelig.
Vanligvis innvilger både velgere og politiske motstandere en nyvalgt president en viss fredningsperiode. Men tatt i betraktning de store problemene USA står overfor, er det grunn til å tro at denne tiden blir svært kortvarig for Obama. Han må bruke den politiske kapitalen som den store folkelige støtten gir ham, allerede fra dag én i Det hvite hus.
Det er åpenbart at den nyvalgte presidenten først og fremst må fokusere på den økonomiske krisen USA nå er midt oppi. Tallet på arbeidsledige akselererer, stadig flere havner under fattigdomsgrensen og finansinstitusjonene sliter fremdeles med store problemer. Det blir en stor pedagogisk utfordring for den nye presidenten å få fram at man vil trenge lang tid og smertefulle omstillinger før økonomien igjen kan komme på fote.
Sannsynligvis vil Obama raskere kunne oppnå politiske resultater på utebane enn hjemme. Han har lovet å legge om den utenrikspolitiske kursen slik at omverden straks merker at en ny president har tatt over. Det er et gledelig signal. Heller ikke på dette området vil Obama kunne innfri alle forventningene, men på en rekke saksfelt er det realistisk å håpe på en ny politikk, som vil bli satt pris på av det internasjonale samfunn. Dette dreier seg blant annet om nedleggelse av interneringsleiren på Guantánamo, innføring av et forbud mot bruk av tortur, en ny holdning i klimaforhandlingene og et mer aktivt engasjement i Midtøsten-konflikten.
Etter gårsdagens festligheter er det nå den politiske hverdagen begynner for Barack Obama.