<p class="MsoNormal"><b>Handlekulturen…</b></p><p/><p class="MsoNormal">Eller… Kan man nå egentlig kalle den det? </p><p/><p class="MsoNormal">Jo, jeg mener det. I hvert fall er det rimelig mange som <i>gjør</i> shopping til en kultur, og spesielt når det nå nærmer seg jula og de tidene der. Eller en &rdquo;sport&rdquo; om du vil. Og sport er jo kultur. Det bør man vel, etter mange og lange diskusjoner, ha klart å forhandle seg frem til.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Uansett, handlekulturen er den eneste kulturen jeg per i dag har store problemer med å ta del i.</p><p/><p class="MsoNormal">Å neida, det er faktisk ikke fordi jeg ikke lar meg friste av superduper-tilbudene i butikkene, eller at jeg aldri har lyst på den innmari fine kjolen eller buksa i utstillingsvinduet. Jeg vifter heller ikke med en idealistisk og moralistisk pekefinger og roper høyt om meningsløst sløseri. Jeg innrømmer glatt at jeg personlig ikke klarer å holde alle mine penger hellige og donere hver ekstra krone til et veldedig formål.</p><p/><p class="MsoNormal">Faktisk tror jeg ikke man bør være så nazistisk på det der. Litt her og litt der må være bra, og av og til er det godt for sjelen å unne seg noe fjongt. </p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal"><b>Marerittet i frysedisken</b></p><p/><p class="MsoNormal">Nei, mitt problem er enkelt og greit at jeg ikke <i>orker</i>det!</p><p/><p class="MsoNormal">Hvorfor? La meg forklare:</p><p/><p class="MsoNormal">På denne tida av året, nemlig, er det et vanvittig pes bare å finne ut av hva man skal ikle seg før man langer ut av døra utgangspunktet. I disse, mildt sagt, fuktige og kjølige dager er det liksom ikke <i>mulig</i> å kle seg så smart at det holder en tørr og varm hele dagen igjennom.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Det slår ikke feil; når dagen nærmer seg slutten finner du meg garantert hutrende og skjelvende, med klissvåte klær, hakketenner og likfingre på ett av byens busstopp, eller i en eller annen dagligvareforretning. Fullstendig ute av stand til å huske hva det var jeg skulle ha, og like ute av stand til å få det hersens bankkortet opp og ut av en dryppvåt lommebok. Total kapitulasjon og &rdquo;nei takk, jeg klarer meg og går hjem fiskegratengløs&rdquo; forekommer i det øyeblikket jeg innser at det jeg må besøke butikkens fryseavdeling for å få det jeg trenger.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Og her starter hele shopping-problemet.</p><p/><p class="MsoNormal">For når jeg ikke engang klarer å få til handlinga av livets nødvendigheter i en butikk hvor jeg verken trenger å ta av eller på meg noen av de sju lagene med ullundertøy, strømpebukser, raggsokker og gummistøvler jeg har rustet meg med, kan en jo bare forestille seg hvordan det fungerer i et prøverom…</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Å hjelpe si tid… Men tro meg, jeg <i>har</i> forsøkt! Utfallet har i grunn bare vært ganske tragisk. For enten er man altfor kald, og fingrene får ikke opp knappene på verken buksa man har på seg eller den man skal prøve. Tanken på å smyge seg inn i en lekker, lårkort minikjole blir egentlig bare kvalmende når det eneste man fantaserer om er en peis og en glovarm tekopp.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal"><b>Den uglamorøse sannhet</b></p><p/><p class="MsoNormal">Men jeg har også opplevd det motsatte. Og nå snakker jeg om kjøpesenter-varianten, hvor tre ull-stillongs og superundertøy får svetten til å piple på pannebrasken før man i det hele tatt når frem til prøverommet. For lange perioder inne på oppvarmede kjøpesentre er ikke ideelt når man har kledd seg for Antarktis-ekspedisjon. Og ved siste kjoleprøvings-seanse konkluderte jeg med at jeg dropper hele julebordsesongen i år.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Ikke fordi jeg er blitt høy på pæra og ikke lenger kan være deltaker i et skikkelig blodharry fyllekalas sammen med gode kolleger eller venner. Nei, ære være dans dans oppå bordet, stiletthæler i lysekronene, champagne i vrangstrupen og hemmeligheter på toalettene. Kjør på, sier jeg! Jul er det bare ei gang i året uansett.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Men jeg innså mitt nederlag en dag i forrige uke, i et prøverom på Sørlandssenteret. Der stod jeg, med strømpebuksa på knærne, tomatrød i ansiktet og med hele det 20 kilos klesberget jeg hadde pakket på meg i en haug på gulvet. Andpusten og dritlei fant jeg ut at dette definitivt ikke var tida for å vurdere om den ultrafine kjolen på prøvedokka i vinduet var like fin på meg, og startet påkledningsprosessen igjen.</p><p/><p class="MsoNormal">&nbsp;</p><p/><p class="MsoNormal">Men jeg tror jeg har funnet en løsning oppi alt. Og neste gang jeg blir fristet av lekre vindusutstillinger skal jeg være føre var. Og i stedet for å utsette meg for prøvetorturen nok en gang, skal jeg sporenstreks bla opp lommeboka, ta dokka under armen, kjøpe både dokke og kjole og sende henne pyntet og lekker og ferdig stæsja på julebord. Denne dokka skal derimot krype langt nedi badekaret, tenne stearinlys på badet og pakke på seg morgenkåpe og prinsessetøfler og nøye seg med å lytte til regndråpene mot vinduet og vinden som river i veggene.</p>