Den siste uken har det vært voldsomme opptøyer i franske byer mot reformen. Etter vedtaket i senatet, lover franske fagforbund at kampen mot reformen vil fortsette. Det er varslet nye aksjoner torsdag denne uken og lørdag 6. november. Målet er å tvinge regjeringen til retrett.
Det er det liten grunn til å tro vil skje. Sarkozy har gjennom hele prosessen kjørt en uforsonlig linje i pensjonssaken. I stedet for å invitere fagforeningene til dialog, har han gått i strupen på sine meningsmotstandere. Det har provosert mange. I en meningsmåling tv-kanalen Canal Pluss nylig presenterte, svarer 69 prosent av de spurte at de støtter aksjonene mot reformen.
I Frankrike er færre enn 10 prosent av lønnsmottakerne organisert. Likevel klarer fagforeningene å mobilisere langt ut over egne rekker. Det kan ha sammenheng med mye oppdemmet misnøye i det franske samfunnet. Ikke minst har mange unge som opplever at de ikke har noen fremtidsutsikter, trukket på gaten. Samtidig har voldelige ungdomsgjenger blandet seg med demonstrantene og benyttet muligheten til å bedrive hærverk.
Eksperter på franske samfunnsforhold fremholder at om Sarkozy hadde lagt seg på en forhandlingslinje overfor fagforbundene, kunne reformen ha glidd gjennom uten opptøyene vi har vært vitne til den siste uken. For franskmenn flest ville ikke ha hatt problemer med å akseptere at pensjonsalderen ble hevet med to år, hvis de hadde fått forklart hvorfor en slik endring var nødvendig.
Virkeligheten for Frankrike er som for mange andre europeiske land at de offentlige budsjettene må bringes i balanse. Det innebærer blant annet at innbyggerne må stå lenger i jobb for å hindre at budsjettunderskudd og utenlandsgjeld kommer ut av kontroll. Historien har vist at den franske befolkningen misliker å få tredd reformer ned over sine hoder av steile og belærende makthavere. Hadde Sarkozy valgt en mindre provoserende tilnærming under reformprosessen, kunne han ha forebygget rabalderet som er blitt utløst.