Ingenting er som å komme hjem fra ferie, og finne en bunke uleste aviser liggende på trappa, og ha en hel dag på å lese seg opp på «gamle» nyheter. Når attpåtil leseropplevelsen, spesielt etter forrige lørdags avispakke, er usedvanlig god, tror jeg vi kan oppsummere at papiravisen fortsatt har sitt eksistensgrunnlag.

Til stor glede og inspirasjon leste jeg først intervjuet med Rannfrid Rasmussen (75), deretter Margrethe Erikstad (90) og til siste Ingrid Erøy Fagervik (33).

Tre helt forskjellige intervju med tre kvinner godt fordelt aldersmessig over tre generasjoner. Det ble et møte med noen modige, reflekterte, visjonære, og ikke minst resultatorientert kvinner. Tre kvinner med totalt ulik bakgrunn, utdannelse, jobb og alder. Intervju for heder og ære, for ekstra innsats, fortjenstfullt. Tre betydelige rollemodeller for både ung og gammel. Til inspirasjon, glede og læring for mange lesere, vil jeg anta, og kanskje mest til kvinnene, som ofte må ha et ekstra puff for å tørre, våge.

Mine refleksjoner etter å ha lest intervjuene, og etter å ha lest deler av det om igjen, var at det gjennom lesingen ble klart en rød tråd for i alle tre intervjuene, i grunnlaget for deres suksess, selv det de har gjort og fått til er av helt forskjellig karakter. Fellesnevneren er at de alle har skapt eller vedlikeholdt noe, og de har gjort det mer eller mindre på samme verdigrunnlag: Kjærligheten til arbeidsgleden og hva den gir deg tilbake. Og så de har alle lykkes i å utvikle det de holder på med, og det er da undrer meg, hva er det som egentlig er fellesnevneren for dem?

Det er som regel slik, at skal vi nå våre mål og lykkes med noe, er det ofte viljen det kommer an på. Sånn er det med de nevnte tre damene også. De har villet starte kor, Domkirkens barnekor, senere Schola Cantorum, at koret skulle være et foregangskor, blant de beste i landet. Eller som Ingrid: Allerede tidlig være en oppstarter og en usedvanlig viljesterk jente – i positiv betydning. Og Rannfrid: Innfri forventningene om å oppføre seg pent, være strengt oppdratt og leve et nøkternt liv.

Så handler det om et annet fellestrekk for de alle tre: Hardt arbeid. Uttalelser som «sommerjobb siden 15 års alderen», «fortsatt full av virkelyst – som 90 åring!» Og «mange travle år, med barn og oppdragelse ved siden av jobb».

I en travel hverdag er det viktig med tillit til dem man jobber sammen med, og evnen til å delegere. Det høres så enkelt ut: «Det er fordi jeg alltid har hatt et greit forhold til min bror, ikke vært noen konflikter, skandaler». Eller at gründeren bruker «vi»-formen. Høy grad av tillit til andre, leser jeg også.

Et annet likhetstrekk med de tre flotte kvinnene handler om struktur og systematikk. Og det er ikke tull at tellekanter hjemme betyr struktur og orden også på jobb, Ingrid! At «streng, men blid» er en hedersbetegnelse, er vel ingen i tvil om, og at talenter utvikles ved at vi «ser» dem, er godt å få bekreftet.

Der det er flest likhetstrekk for kvinnene, er under det vi i ledersammenheng vil kalle for mål og strategi. Å være «tro mot familiens tenkning og strategi» er et viktig verdigrunnlag for en av kvinnene. Og for unge Ingrid handler det om at «bedriftens utvikling følger henne», samtidig med at hun tar samfunnsansvar. For gründeren av Schola Cantorum var målet for arbeidet «å lære kirkens toneskatter og bruke koret som et instrument til å formidle Guds Ord».

I en gjennomtenkt strategi hører også en visjon med, og 90 år gamle Margrethe Erikstad har en visjon om Kilden: «Kilden vil bety mye for byen, de som ikke vanligvis går på konsert, vil gå». Og hun kommer ganske sikkert til å få rett i det. For uttalelsene er tuftet på et verdigrunnlag, en erfaring fra et langt liv, en visshet om at hardt arbeid må til, og en tillit til at de som er satt til å løse oppgaven vil klare det.

Og husker du ikke overskriften i intervjuene fra avisen, regner jeg med at du ser likheten her:

Rannfrid Rasmussen: «Jeg bærer et tungt ansvar», Margrethe Erikstad «Å føle seg nyttig er viktig», Ingrid Erøy Fagervik «Ingen barnelek».

Så blir det da også resultater av slike holdninger: Den ene blir kåret til årets kvinnelige gründer, har doblet omsetningen hvert år, og selger produkter til 520 butikker i 10 land med Japan og Australia for tur. Den andre har fått en rekker hedersbevisninger for sin innsats, og den tredje har fått mange rike år, i dobbelt forstand.

Så sitter jeg der i det sola går ned, en vakker førsommerkveld og takker for at jeg fikk denne inspirasjonen, denne leseropplevelsen og denne læringen.