Uken startet med at utredningssjefen for høyhastighetstog i Norge besøkte Kristiansand og avsluttet med Samferdselskonferanse 2011. Og innimellom disse begivenhetene var det altså at utenriksministeren kjørte bil mellom Kristiansand og Flekkefjord, og ble engasjert til å melde følgende på sin Facebook-side:

«På tur langs slitne E 39 fra Kristiansand til Stavanger, et moderne Norge bør sikte mot fire felt langs kysten.»

Godt formulert, Støre! Kunne du være brydd med å hviske samferdselsministeren dette i øret? Og mens du er i gang kan du gjerne nevne den elendige tog— og flyforbindelsen til Sørlandet også.

Sjefen for de nedslitte og smale veiene på Sørlandet er rogalendingen Magnhild Meltveit Kleppa. Hun utdannet seg til lærer i Kristiansand på 70-tallet og har nok betydelig bedre kunnskap om veiforholdene mellom Kristiansand og Stavanger enn det Støre har. Men det virker ikke sånn.

For hvorfor klarer Støre på en enkel og folkelig måte å formulere det Kleppa etter snart to år som samferdselsminister ikke ser seg i stand til å si? Støre, som for tiden våker over norske soldater i to kriger, har større ting å tenke på enn veier på Sørlandet, og nettopp derfor fremstod kanskje en beslutning om motorvei langs kysten som både enkel og selvfølgelig for utenriksministeren? Men for Kleppa, som bader i mer penger enn en norsk samferdselsminister noen gang har gjort, er dette tydeligvis vanskelig. Kleppa bygger riktignok mer motorvei enn den forrige regjeringen gjorde, men fortsatt bygger for eksempel svenskene hvert år ti ganger så mye møtefri vei som Norge. Søkkrike Norge, miljønasjonen Norge og distriktslandet Norge er av uforståelige grunner en sinke på samferdsel. Men utredninger er vi gode på, særlig transportplaner.

Planen over alle planer er Nasjonal transportplan (NTP). Dette hellige dokument legger føringer for transport i Norge for 10 år av gangen, og kommer ikke vei-, fly- eller togplanen din gjennom nåløyet til transportplanen kan du slukke lyset og finne noe annet å tenke på.

Transportplanen vedtas av Stortinget i etter behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen og revideres hvert fjerde år. Neste revisjon vil gjelde for perioden 2014–2023 og tidligere denne måneden fikk vi de første signalene fra veivesenet om deres innstilling til neste transportplan. Innen 2040 vil veivesenet ha firefelts motorvei mellom Oslo og Stavanger, bortsett fra strekningen mellom Vigeland og Ålgård. Forbi Lyngdal, Farsund og Flekkefjord mener altså veivesenet at to felts vei er bra nok. Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for dette, og det synes kanskje sjefen for veivesenet, Terje Moe Gustavsen, også. Han deltok på Samferdselskonferansen i Kristiansand denne uken, og budskapet hans bar i hvert fall bud om mer frelse enn hans egen innstilling til ny transportplan: – Sørlandet trenger både bedre jernbane og firefelts veier, sa Gustavsen, som selv var samferdselsminister i Stoltenbergs første regjering.

Men apropos tog: Å kjøre bil på Sørlandet er nå én ting, å ta toget er mye verre. Det absolutt sørgeligste man kan bedrive på transportfronten i Norge er å ta toget. At maten er katastrofalt dårlig, kaffen ufattelig sur og telefonforbindelsen elendig, er selvsagt ille. At det i 2011 ikke finnes internettforbindelse på toget er ufattelig. Men det virkelig ubegripelige er at toget bruker nesten fem timer på strekningen Kristiansand-Oslo.

Organisasjonen Framtiden i våre hender har dokumentert at norsk tog kjører tregest i Europa, like sakte som togene i Albania. Norske tog frakter passasjerene med en snittfart på 53 km/t. Frankrike er raskest med en snittfart på 227 km/t og italienske tog suser av gårde i 171 km/t. Dette burde virkelig være flaut for en samferdselsminister i et av verdens rikeste land.

Men tydeligvis ikke flauere enn at Kleppa har nøyd seg med å sette i gang en utredning om hurtigtog i Norge. Som om hurtigtog er noe nytt, som må utredes. Kleppa: Hurtigtog finnes, de er en suksess i andre land og folk liker å kjøre med dem. Trafikkgrunnlag og traseer må selvsagt prosjekteres, men miljøgevinsten ved tog er å stor at Kleppa bare burde dra i fløyta.

Skal vi likevel lete etter lyspunkter, kan vi trøste oss med det Utredningssjefen for høyhastighetstog i Norge, Tom Stillesby, sa til Fædrelandsvennen denne uken. Han hadde tatt flyet til Kristiansand for å skryte av initiativene fra Sørlandet, og gikk langt i å antyde at strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger har tatt teten i prioriteringskampen for hurtigtog. Dette signalet er det mest lovende vi har hørt på lang tid, og en skikkelig fjær i hatten til lokomotivet Oddvar Skaiaa. Han leder Jernbaneforum Sør og drømmer om en høyhastighetsbane med dobbeltspor som vil binde sammen halve Norges befolkning med en reisetid mellom Stavanger og Oslo på under tre timer. Denne drømmen svinger det av, tenk deg selv om du hadde muligheten til å sette deg på toget i Kristiansand og være i Oslo på under to timer.

Nå er det nok alternativet som vil ta tre timer som er mest realistisk, men også det ville være en revolusjon i forhold til dagens forhistoriske løsning.

Ifølge Skaiaa kan en slik jernbane bygges raskt dersom Kleppa & co. våger å ta en beslutning. Første hinder er å få planene inn i Nasjonal Transportplan, og det virker akkurat nå som å være realistisk.

Mange har ledd av Skaiaas visjonære togideer, faktisk flere enn de som har ledd av samme mannens visjon om ett fylke i Agder. Den som ler sist, ler best, kan Skaiaa tenke, og akkurat nå kan det virke som han er nærmere drømmen om hurtigtog enn et agderfylke. I så fall kan han le godt og lenge, for en moderne og hurtig jernbane mellom byene på Sørlandet og inn til Oslo vil få mye større betydning for utviklingen av landsdelen enn det en felles fylkeskommune vil få.