I vår reportasje i går om familien som mener å ha spart én million kroner på å kjøpe hus i Lillesand i stedet for Kristiansand, brakte vi tilsvarende tallmateriale fra andre kilder. De viste det samme: Boligprisene synker markert så snart man forlater Kristiansand.
At den nye E 18 mellom Kristiansand og Grimstad skulle fremskynde utviklingen av Agder som ett bolig— og jobbmarked, var ingen spekulativ spådom. Vi så den allerede etablerte tendensen forsterke seg lenge før kong Harald klippet snoren 27. august 2009. Siden har den bare økt på.
Ut fra en regionbetraktning er det gunstig at folk bosetter seg også utenfor regionens sentrum. Det skaper livskraft på bredere basis. I tilfellet Lillesand preges tilflyttingen av unge barnefamilier. I første omgang skaper det press på kommunens barnehage- og skoletilbud, men på sikt bør det bidra til stabilitet i både befolkning og skatteinngang. Det virker på oss som om Lillesand tar utfordringen på alvor og jobber målbevisst for å legge forholdene til rette for vekst.
Sett fra Kristiansands isolerte ståsted er utviklingen mer betenkelig. At unge, ofte ressurssterke familier finner det mer attraktivt å bosette seg andre steder – også om det medfører dagpendling – vil på sikt bidra til en forvitring av befolkningsstrukturen i Sørlandets hovedstad. Det er uheldig av flere grunner, én av dem rent økonomisk: Å betjene kommunens store gjeld i årene som kommer, blir mer krevende uten vekst.
Nok en gang koker saken ned til Kristiansands boligpolitikk. Vi lever i et samfunn hvor tilbud og etterspørsel styrer boligprisene. Det beste kommunen kan gjøre for å bli mer attraktiv for unge familier, er å sørge for en økt tilbudsside. Tiltaksspekteret begynner med langtidsplanlegging og fortsetter med proaktivt reguleringsarbeid. Skal nye boligfelt alltid bygges ut av store entreprenører? Er det mulig å forenkle «rekkefølgekravene» som stadig irriterer utbyggerne, og gjøre dem mer forutsigbare? Hva kan gjøres med kollektivløsninger, slik at nybyggere slipper å ha to biler? Mye kan tas fatt i.