Vi er nakne og rasende

Når realitetene i slike nyheter går opp for oss blir våre vanlige beskyttelsesfiltre revet bort ett etter ett. Vi blir nakne i forhold til vår egen sårbarhet. Og får en sterk og umiddelbar medfølelse med de som har mistet noen de er glade i. Vi blir handlingslammet, det er som om daglige gjøremål blir uviktige og uvesentlige. Vi blir maktesløse fordi vi gjerne vil bidra med noe uten å vite helt hva. Vi blir også rasende. Rasende på den eller de som står bak dette.Men først og fremst nakne. Vi vet alle at det likegodt kunne vært vi som var rammet. Vi kunne vært på feil sted i Oslo denne dagen, eller vi kunne hatt en vi var glad i på Utøya. Derfor identifiserer vi oss umiddelbart med de som er rammet og mange av oss vil etter hvert få visshet om at vi kjenner noen eller kjenner til noen som har opplevd dramaet.

Dette grufulle angrepet hadde som mål å ramme Norge og våre verdier, men det var også nådeløst rettet mot helt uskyldige mennesker.

Og det er dette som er kjernen i terrorens grusomme motiv: Å ramme nasjonen og de verdiene vårt samfunn er bygd på, og samtidig ta livet av uskyldige og tilfeldige ofre. Målet er å skape uttrygghet og motarbeide demokrati og åpenhet. Vi har sett det i mange andre land og i løpet av det siste døgnet har vi sett det i Norge.

Eivind LjøstadKlarer vi å fatte det? Ikke ennå. Til det er det for mange ubesvarte spørsmål. Hvordan var det mulig? Hvorfor? Og hvorfor Utøya?

Hvordan kan et menneske kaldblodig meie ned livredde uskyldige ungdommer med automatvåpen? Scenene og historiene fra de overlevende på Utøya er så hjerteskjærende og brutale at de mangler sidestykke i vår historie. De overlevende vil bære med seg disse opplevelsene resten av livet. De trenger all den støtte vi kan gi dem.

Mens dette skrives stiger fortvilelsen for hundrevis av pårørende som fortsatt ikke har fått kontakt med sine kjære. Det er ikke mulig å sette seg inn i hvordan natten og formiddagen har vært for disse pårørende. Vi kan bare ane fortvilelsen og uttrykke vår dypeste medfølelse.

For ungdommene som har overlevd er det viktigste vi kan gjøre å bidra til å forsterke de verdiene disse aktive ungdomspolitikerne står for. Engasjerte og samfunnsbevisste ungdommer er noe av det fineste en nasjon kan by på. Vi må aldri la en gal massemorder ta livet av dette ungdomsengasjementet, men tvert i mot bidra til at enda flere ungdommer blir politisk aktive etter dette.

Vi har mistet over 80 flotte ungdommer som hadde fremtiden foran seg. De får vi aldri tilbake, men vi kan hedre dem ved å stå opp for det de trodde på: Et åpent samfunn bygget på demokratiske rettigheter.

Arbeiderpartiet lokalt på Sørlandet er hardt rammet og sterkt preget av hendelsen. Medlemmene i politiske partier og ungdomspartier har sterke bånd seg i mellom og fremstår ofte som en slags familie der alle kjenner alle. Denne tragedien rammer derfor alle partimedlemmene og dette vil de bære med seg lang tid fremover. Vi føler med dere.

Datoen 22. juli 2011 vil for all fremtid huskes som en av de verste og mørkeste dagene i Norges historie.