Hittil har Sparebanken Sør tapt rundt hundre millioner kroner på avtalene med Start. Kongstanken om å erobre nye markedsandeler i regionen ved å knytte seg opp mot landsdelens fotballag, endte i økonomisk katastrofe. Blant mange av bankens trofaste kunder har disse tapene vakt stor og berettiget harme.
For få uker siden skiftet forstanderskapet i Sparebanken Sør ut styreleder Alice Jervell med Torstein Moland. Jervell kom inn i styret på samme tid som Kraft tok over som administrerende direktør. I kraft av sine posisjoner og tette samarbeid har de to fått hovedansvaret for tapene knyttet til Start. En ny rapport fra Sparebanken Sørs internrevisjon er da også svært kritisk til ledelsens håndtering av fotballeventyret.
På denne bakgrunn var det en klok avgjørelse av Morten Kraft å trekke seg. Han kan dessuten peke på at skuta etter hvert er rettet opp, slik at han overlater en bank i god forfatning til sin etterfølger.
Det store spørsmålet nå er hva Krafts avgang vil innebære fremover for banken. Med en fersk styreleder og en ny administrerende direktør håper vi på en mer fordomsfri holdning til fusjonsspørsmålet. Det er ikke lenge siden de to dominerende sparebankene i landsdelen førte samtaler om å slå seg sammen. Den gang trakk Jervell og Kraft Sør fra en fusjon med Pluss, uten at noen av dem i ettertid har begrunnet dette.
bankstrukturen i regionen er overmoden for modernisering. To jevnstore banker i en liten landsdel innebærer en urasjonell og unødvendig dyr drift. I tillegg må større bedrifter i dag ut av regionen for å få finansiert store prosjekter, mens en fusjonert sparebank på Sørlandet ville blitt landets femte største bank.
I tillegg vil en fusjon være av svært stor symbolsk betydning. Etter årevis med politiske krangler over fylkesgrensen og en høyst usikker fremtid for fylkessammenslåingen, har sparebankene Sør og Pluss en unik mulighet til å vise vei, også på dette området.