Hans Olav Rike, rektor gjennom 17 år, rettet i Fædrelandsvennen (17. 04.09) fokus mot en elevgruppe han omtaler som tidstyver og ressurstyver. Rike mener at det som karakteriserer dem, er at de bl.a. utøver fysisk og psykisk vold, har en grov språkbruk og en egendefinert forståelse av rett og galt. Han skjønner ikke at foreldrene til 95 % av elevene aksepterer at noen få elever stjeler så mye av barnas læringstid.
Som behandlere i Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse (ABUP) synes vi det er svært problematisk å stigmatisere en gruppe elever på denne måten. Rikes beskrivelse av disse ungdommene passer svært godt på de barna som får/burde fått hjelp av bl.a. ABUP, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og i noen tilfeller barnevernstjenesten. Mange av disse elevene har etter norsk lov rett til særskilt tilpasset undervisning i skolen. Tett samarbeid internt på skolen og mellom ulike instanser er nødvendig. Ved god tilrettelegging vil de færreste elever trenge plassering utenfor vanlig skole.
Lærere, foreldre og elever kan lett fristes til å ta i bruk begrepene tidstyv og ressurstyv. Begrepene innbyr til en forenklet forståelse av hvorfor noen elever krever mer tid og penger. Ser en på atferden, og ikke bak atferden, kan disse elevene gi oss lyst til å støte dem ut av fellesskapet. Det er veldig krevende å hjelpe dem, og da er det ikke rart om mange vil gi opp.
Vi mener det er god samfunnsøkonomi å hjelpe disse barna. Mange lærere forteller om mangel på ressurser til å gi elevene den spesialundervisningen de har krav på. Elever med svært forskjellige behov skal bli sett og hørt gjennom skoledagen. Ofte er ikke lærertettheten høy nok til at nødvendige tiltak kan gjennomføres. Spesialundervisningen må ikke bli en salderingspost i skolene. Dersom det blir ytterligere nedskjæringer i skolen, er det stor fare for at flere elever ikke opplever mestring.
Så hvem er da disse tids— og ressurstyvene Rike snakker om? Bak atferden Rike beskriver finner vi historier om omsorgssvikt, overgrep, vold, mobbing, spesifikke og generelle lærevansker, mangelfull tilrettelegging i skolen, traumer, sykdom og ulik nevrologisk problematikk. Elever har alltid en grunn for å ikke oppføre seg bra.
Ingen ting er rettferdig når det gjelder hvilke evner vi er født med, hvilke foreldre vi har, hvilke skole vi går på, hvilken lærer vi får, eller hva vi opplever av vonde ting i løpet av livet. Måten elever oppfører seg på kan ses på som en kommunikasjonsform som forteller oss om elevene har det bra. Det er jo ikke slik at barnet plutselig en dag våknet opp og var «et problembarn». Vanskelig atferd er en reaksjon på et vanskelig liv.
Det er skummelt å tenke på at mange barn defineres som «problembarn» tidlig i livet. Velger vi å se på en elev som en tyv, vil det påvirke måten de voksne og de andre elevene samhandler med denne tyven på. Vi har alle en tendens til å leve opp til andres forventninger til oss. «Jeg er den du sier at jeg er.» Det skapes en negativ spiral når de voksne og medelever forventer at eleven skal bråke. I tillegg forsterkes den negative atferden når eleven opplever å være en byrde for de andre. Eleven får et bilde av seg selv som en som ikke mestrer.
De voksne som bruker disse betegnelsene lærer barn opp til å kategorisere andre ved negative beskrivelser. Beskrivelsene kan lett oppleves som personlige egenskaper, vedvarende og uavhengig av konteksten. Det er en vesentlig forskjell på å si til noen at det du gjorde nå var dumt og det å si til personen at du er dum. Konsekvensen av negative kategoriseringer er utvikling av negativt selvbilde.
Våre følelser har betydning for hvor lett det er for oss å lære. Elever kan føle seg overveldet av vonde følelser som: skam, skyld, ensomhet, skuffelse, maktesløshet, sinne, fortvilelse, og redsel. Det kan være vanskelig for eleven å formidle dette gjennom ord. Vi vet at elever som sliter med disse følelsene ofte har en opplevelse av at det er noe galt med dem. De har da et mye dårligere utgangspunkt for å lære og utvikle seg enn glade elever som opplever mestring.
Å bli kaldt tidstyv eller ressurstyv påvirker relasjonen mellom eleven og læreren. Når eleven opplever at læreren har et negativt syn, blir det stadig vanskeligere for eleven å snakke med læreren. Læreren har da mindre mulighet til å fange opp eleven som strever og gjøre noe med situasjonen.
Å kalle noen en tidstyv eller ressurstyv er en omdefinering hvor de voksnes ansvar blir til elevens skyld. Gjennom utviklingen skjer en gradvis overføring av ansvar fra de voksne til eleven. Relasjonen mellom et lite barn og en voksen er helt klart den voksnes ansvar. Det er tydelig at relasjonen mellom en elev på førstetrinn og kontaktlærer er viktig. Når elevene begynner på ungdomsskolen, har de gjerne mange forskjellige lærere som de ikke alltid har et like nært forhold til. Ikke alle elever klarer å etablere gode relasjoner til andre. De har gjort erfaringer med voksne og skolesystemet, som kan gjøre det vanskelig for dem, og da kan det få fatale følger å la elevene være ansvarlige for relasjonen.
Mange elever som viser den atferden Rike beskriver er blant de mest sårbare, ulykkelige, traumatiserte og desperate barn og ungdommer vi kjenner. Når disse barna får hjelp tidlig kan vi forebygge et liv preget av fortvilelse, skam og tilkortkomming. Vi må møte de elever som strever med verdighet og respekt. Alle barn trenger at vi stiller krav til dem, men målene må være overkommelige. Barn bør lære hvordan de påvirker sine omgivelser, men vi må også være opptatt av hvordan de har det. Bare på den måten vil de føle seg verdsatt og lære respekt.