Argumentet er at alle elever skal ha like muligheter, og at det ivaretas best innenfor fellesskolen. Så viser det seg at fellesskolen like gjerne kan defineres som forskjellsskolen.
En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avdekker enorme sprik i hva kommunene bruker på skole. Eksempelvis er Lyngdal blant verstingene i landet med vel 73.000 kroner per elev i året. Mens Bykle er i norgestoppen med over 197.000. Tallene forteller mye om hvor høyt skole prioriteres i den enkelte kommune. I kampen om knappe ressurser er skolen oftere blant taperne enn vinnerne. Med bakgrunn i SSB-tallene lyder venstresidens ensidige lovprisning av fellesskolen hul. I alle fall når kronargumentet er at den gir alle elever like muligheter og bidrar til å viske ut sosiale forskjeller.