Bildene i kollasjen ved siden av forteller mye om hvordan årets Start-sesong har vært – rent sportslig. 16 seirer og bare to tap på 24 kamper er fasiten så langt. Imponerende 61-27 i målforskjell.For mindre enn ti måneder siden ble det kjent at Start måtte kutte sine kostnader fra 73 millioner kroner i 2011 til 46 millioner i 2012. Spillere forsvant i hopetall, og de som ble igjen måtte gå med på betydelige lønnskutt.
Forutsetningene for snarlig retur til eliteserien var alt annet enn ideelle da Mons Ivar Mjelde tok fatt på sesongen med en stall bare bestående av 18 spillere – Starts tynneste mannskap på 13 år.
Nå skriver vi oktober. Det er seks kamper igjen. Start er i ferd med å levere enn sesong som bare så vidt overgås av eventyråret 2004, da Tom Nordlies lydige disipler endte på 74 poeng etter 30 serierunder – den klart høyeste poengsummen oppnådd på nivå to noensinne.
Den gang endte påfølgende sesong med sølv i eliteserien...
Særlig når vi tar de nevnte forutsetningene med i betraktningen er årets prestasjon helt oppe på samme nivå. Visst har det vært kjedelige kamper og unødvendige blemmer. Bortekampene mot Ranheim og Mjøndalen, samt hjemmemøtet med Tromsdalen skjemmer definitivt helhetsinntrykket. Det burde også, denne sesongen, i enkelte kamper, vært mulig å tillate flere unggutter å utvikle seg gjennom mer spilletid. Ingen av dem står spesielt bra rustet til et liv i eliteserien.
Men hvis vi generaliserer kan vi i hvert fall si følgende:
Start har i det store og hele vært suverene på hjemmebane. De har scoret mest og sluppet inn minst i divisjonen. I de fleste kampene har de enten underholdt stort offensivt eller vært bunnsolide bakover. Noen ganger begge deler.
I det store og hele har Mons Ivar Mjelde vært flink til å legge opp taktikken, til å sørge for at Start har tatt de poengene man har behøvd. Pluss noen til.
16. mai, etter å ha sett Start knuse Notodden 7-0 på Sør Arena, fikk jeg et aldri så lite "illebefinnende". Jeg skrev i kommentaren fra kampen at dersom ikke sesongen endte med opprykk, så ville jeg gå til den første bortekampen neste år – i verste fall kunne det blitt spasertur til Alta.
Påfølgende helg ble det, typisk nok, 0-3-tap borte mot morgendagens motstander, Mjøndalen. Bare en glipp. Heldigvis. Og selvsagt. For som jeg skrev 16. mai: Start har det beste forsvaret, den beste midtbanen og de beste angriperne i 1. divisjon. Og når skadene melder seg på nøkkelspillere, kommer unggutter inn og slår fra seg. Det siste så vi nå sist mot Bryne, da Sondre Tronstad omsider fikk tillit fra start.
Nå er det altså seks kamper igjen. Start har ni poeng ned til Sandefjord og Mjøndalen på 3. plass. Det er den avstanden som betyr noe.
I morgen møtes de fire topplagene i divisjonen til innbyrdes kamper. Start-Mjøndalen klokken 15, Sarpsborg-Sandefjord tre timer senere. Mye kan bli avgjort da, og går alt Starts vei kan Glenn Andersen & co. spille for opprykk i Alta neste helg.
Jeg tar imidlertid en ny sjanse, like før et nytt møte med Mjøndalen, og gratulerer Start med opprykket allerede nå. For de kaster det garantert ikke bort i innspurten. Laget er rett og slett for bra sammenlignet med motstanderne.
I en del hjemmekamper nå i høst har spillerne utvilsomt slitt med høye skuldre og stort press. De vet at opprykket er alfa og omega for klubbens toppsatsing på kort sikt. Men i morgen kan de slappe av. Nå tåler de faktisk tap mot Mjøndalen. Det vil ikke være noen krise. Nettopp derfor tror jeg det blir seier.
Og uansett går dette veien. Strake veien mot eliteserien. Ikke mot en ny sesong i Adecco. Ikke mot Alta.
Og takk og lov for det.
Et lite ps til slutt: Nå er det tre hjemmekamper igjen. Så langt har Start vunnet ni av 12 ganger på Sør Arena og scoret 3,25 mål i snitt per kamp. De hadde fortjent et tilskuersnitt på mer enn 4353 .
Så kom igjen sørlendinger, støtt opp i morgen og hei laget fram mot opprykk!