Av hensyn til den pågående saksbehandlingen har vi fra bedriftens side ikke ønsket å kommentere innhold i særlig detalj, men overlatt til Strålevernet å gi kommentarer. I mars 2016 mottok Nikkelverket utslippstillatelsen fra Strålevernet. Denne ble påklaget av Naturvernforbundet og klagesaken er nå under behandling i de respektive myndighetsorganer. Med dette har bedriften avsluttet sin del av saksbehandlingen, og tiden er inne for å gi noen forklaringer og informasjon som vi håper vil sette utslippstillatelsen i et forståelig perspektiv.
Konsentrasjonen av uran
Nikkelverket i Kristiansand er ett ledd i en lang produksjonskjede der det første leddet er fjell og mineraler. I gruver spredt over hele verden hentes det opp malm som har et visst innhold av nikkel, kobber og kobolt. Malmen videreforedles gjennom flere ledd før den ender opp som råstoff til Nikkelverket. I de ulike typene av malm finnes nesten alle grunnstoffene i høyere eller lavere konsentrasjoner, deriblant uran. Noe uran tar veien ut av produksjonskjeden før ankomst til Nikkelverket, men ikke alt. Uran som kommer til Nikkelverket via råstoff er altså naturlig uran, på samme måte som uran i grunnen i Kristiansand. Det kan også nevnes at konsentrasjonen av uran i råstoffet alltid vil være lavere enn grensene for å klassifisere et materiale som radioaktivt i henhold til regelverket. Målinger viser at strålenivået er lavere inne i en konteiner med råstoff som inneholder litt uran enn strålenivået utenfor konteineren. Det skyldes at våre råstoffer avgir lite stråling, men også at det er et naturlig bakgrunnsnivå av stråling fra bergartene rundt oss.
Les også:
Ikke utslipp av radioaktivt avfall til byfjorden
Les også :
Radioaktivitet i Kristiansand?
Nikkelverket deponerer avfall i egne fjellhalldeponier godkjent for farlig metallholdig avfall og det skal ikke etableres nytt deponi eller lagre en ny type slam. En mindre del av metallavfallet som deponeres her klassifiseres som radioaktivt fordi det inneholder små mengder naturlig uran. Strålevernet skal ha rapportering om dette, men slammet krever altså ingen spesialdeponering. Også her viser stikkprøver at strålingen fra metallavfallet er lavere enn fra selve fjellet i tunnelene der slammet lagres.
Hindre utslipp av metaller
Videre vil noe uran også slippes til sjø via prosessvann og renseanlegget ved Nikkelverket. I prosessindustrien snakkes det mye om prosesskontroll, det betyr veldig forenklet at vi til enhver tid må vite hvor mye av de ulike grunnstoffene vi kan ha i de ulike prosesstrinnene i produksjonen vår. Skal man fjerne et stoff fullstendig så går det alltid på bekostning av noe annet, vi må altså finne den kjemiske balansen som er sikrest totalt sett, blant annet for å hindre utslipp av metaller fra prosessen til sjø. Derfor kan vi ikke overføre alt uran til avfallet, noe forblir i prosessvannet. Og det er her klagen fra Naturvernforbundet fører galt avsted. De har tolket det dithen at vår fokus på optimal prosesskontroll gjør at de radioaktive stoffene ikke er trygt deponert i Nikkelverkets deponi, og at avfallet ved en katastrofe kan slippes ut på en gang — fordi bedriften mister kontrollen. De blander altså sammen prosesskontroll i produksjonen med et deponi som ligger ved siden av/under bedriften. Det er viktig for Nikkelverket å presisere at dette er en grov feiltolkning fra Naturvernforbundets side. Ingen ting ved vår prosesskontroll vil påvirke tryggheten til det deponerte avfallet i deponiet. Ingen svikt i sikkerhetsbarrierer i prosessen kan føre til et plutselig og stort utslipp av lagret metallavfall fra deponiet.
Ingen ting ved vår prosesskontroll vil påvirke tryggheten til det deponerte avfallet i deponiet.
Nikkelverket har søkt om et visst utslipp av uran til sjø. Vi har gjort konservative beregninger av hvor mye uran som kan slippes til sjø før vi kan forvente miljøeffekter i fjorden, og vi har søkt om det vi mener er forsvarlig i den sammenheng. Når det gjelder stråling så er den naturlige strålingen fra sjøvann høyere enn i utslippsvannet, selv om utslippstillatelsen skulle utnyttes 100 %. Det er fordi sjøvann inneholder relativt mye kalium (nok et grunnstoff, finnes blant annet i en del bordsalt som du kanskje strør på egget til frokost) og 0,01 % av alt kalium er radioaktivt. Sjøvann inneholder også naturlig uran. For eksempel kan man veldig grovt regnet anta at Kristiansandsfjorden inneholder om lag 10.000 kg uran.
I forkant internasjonalt
Nikkelverket har i sin søknad konkludert med at det ikke kan utelukkes at det kan oppstå lokale effekter av uran i nærområdet rundt utslippsrøret (100-200 m). Det er uansett ikke snakk om betydelige effekter på økosystemet, og mest sannsynlig er det ingen effekter. Vi håper med dette å ha bidratt med informasjon som gjør det mulig for folk i Kristiansand å vurdere hva denne utslippstillatelsen betyr, og hvilken størrelsesorden vi snakker om. Industrien i Norge er strengt regulert og det har bidratt til at Nikkelverket er i forkant internasjonalt når det gjelder utslippskontroll og kunnskap om utslipp. Nikkelverket vil fortsette å gjøre det vi kan for alltid å være i overenstemmelse med norsk lovverk, og i verdensklasse i forhold til lave utslipp til miljø.