Vi bruker langt kortere tid på å bygge den ned. I fjor var FNs internasjonale år for matjord, uten at noen legger nevneverdig merke til det. FN selv har vel ikke akkurat lagt bredsiden til og frontet dette massivt, noe de burde gjort.

Vi burde ikke latt begivenheten finne sted i stillhet. Tvert i mot burde vi få øynene opp og se hva som skjer med matjorda rundt oss. Det hersker tilsynelatende en tanke om at Norge har uante mengder god matjord, og at det spiller liten rolle om vi spiser litt og litt av denne til andre formål. La meg minne om at slike inngripener er irreversible.

Vi bygger ned omtrent 10.000 dekar matjord i året

I Norge er bare 40 % av vårt matforbruk produsert i Norge. Faktisk så lite som 3 % av landarealet vårt er dyrket mark. Vi bygger ned omtrent 10.000 dekar matjord i året, altså et tempo som er langt over det nåværende regjering har vedtatt.

Med dagens tempo ville all matjord vært borte på mindre enn 300 år.

Les også :

Les også :

Det virker så tilforlatelig å bare ta noen mål her, eller dekar der. Faktisk er det rimelig kritisk det vi er i ferd med å gjøre rundt om i hele Norge. Tall viser at man muligens underrapporterer så mye som 1100 dekar omdisponering av matjord hvert år i tillegg til overnevnte 10.000 dekar. Dette er mye tall, men de er viktige, og bekymringsfulle.

Kristiansand kommune vil nå ta ytterligere noen områder matjord på Egsjordene og sette av til fremtidige bygg. Det begynte med sykehuset, og nå må en fortsette ned denne galeien.

Vi ønsker oss høyblokker i helsebydelen på Eg. Dette gjør arealutnyttelsen langt bedre, og fremkommeligheten for pasienter også betydelig enklere.

Dette er etter vår mening totalt uansvarlig og ikke minst unødvendig. Klart at Egsjordene ikke ser ut som mer enn en akebakke på vinterstid, og en frisbeebane på sommerstid, men det er faktisk fremtidig avlingsområder det her. Det er langt lettere å finne et nytt sted å løpe etter skjeinebrett, enn å rive et offentlig helsebygg for så å plante poteter.

Høyblokker i helsebydelen

Vi ønsker oss høyblokker i helsebydelen på Eg. Dette gjør arealutnyttelsen langt bedre, og fremkommeligheten for pasienter også betydelig enklere. I stedet for å måtte farte fra bygg til bygg med store avstander, vil det være gunstig for syke mennesker å heller måtte bevege seg mellom noen flere etasjer. Det gjelder også personalet. Vi vet at samhandling og kommunikasjon er det mest prekære punktet innen god oppfølging av pasienter foruten det rent inngripelige de har ankommet sykehuset for. Ved å ha lett tilgang til å snakke med sine kollegaer, vil dette også forbedres.

For pasientenes, fremtidens og matforsyningens del, vil vi fremme bygge i høyden, fremfor i bredden for en best mulig arealutnyttelse i helsebydelen på Eg.