En viktig del av prosessene rundt sammenslåing av kommuner, er at innbyggerne skal høres. Det blir de nå i Kristiansand og de fire kommunene rundt. Et byrå ringer i disse dager rundt til 5200 personer for å stille dem mange og forhåpentligvis gode spørsmål om deres holdninger til en storkommune.
Men det er også alt vi vet . For oppsiktsvekkende nok har de ansvarlige bestemt seg for å hemmeligholde spørsmålene til undersøkelsen er ferdig. Begrunnelsen er en frykt for at personer som ennå ikke er oppringt, kan bli påvirket av andre. Den formelle begrunnelsen utledes fra paragraf 5 i Offentlighetsloven, som blant annet sier at det er hjemmel for å utsette innsyn dersom «det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.»
Dette er direkte oppsiktsvekkende . Offentliggjøring av spørsmålene kan på ingen måte skade offentlige interesser. Tvert imot har offentligheten en soleklar rett til å få vite hvilke spørsmål som stilles når innbyggernes holdninger skal kartlegges. Størst mulig åpenhet burde være en logisk selvfølge. Ikke minst fordi de samme kommunene hittil har vist en forbilledlig åpenhet i hele prosessen.
Men i stedet har de ansvarlige klart å skape en situasjon der det spekuleres og dyrkes rykter rundt hvilke spørsmål som stilles. I enkelte miljøer et det allerede opplest og vedtatt at spørsmålene er tendensiøse og bevisst innrettet for å få en bestemt type svar. I vår nyhetssak om hemmeligholdet trekker for eksempel førsteamanuensis i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Terje Skjerdal, fram følgende spørsmål: «Tror du det blir bedre samlet kompetanse i K5?». Selv tolker han dette som et ledende spørsmål. Mange av oss andre mener det er et naturlig og viktig spørsmål, gitt at større og bedre kompetansemiljøer er en viktig målsetting ved reformen. Og at folks oppfatning rundt dette er viktig å kartlegge.
Men måten dette spørsmålet tolkes på , er et godt eksempel på hvordan hemmelighold bidrar til rykter og spekulasjoner. Det offentlige ordskiftet trenger det motsatte: åpenhet.