Avisen mener å kunne dokumentere at to av Norges mest anerkjente fagpersoner innen rettspsykiatrien har drevet et omfattende salg av falske legeerklæringer til kriminelle klienter med det formål å lette soningen eller å unndra seg fengselsstraff. For dette skal de ha tatt seg klekkelig betalt. Dette er i så fall rendyrket korrupsjon og derfor ødeleggende, ikke bare for de to fagpersonene, men for hele det rettspsykiatriske miljø i Norge.
Som undersøkende journalistikk er det et imponerende journalistisk arbeid Dagens Næringsliv her legger for dagen. Nå gjenstår det å se hva helsevesenets granskning og en eventuell politietterforskning vil konkludere med.
Skulle avisens beskyldninger ikke holde vann, står vi overfor den saftigste ærekrenkelsessak i norsk pressehistorie. Nettopp derfor er det all grunn til å anta at avisen bygger på en solid dokumentasjon. Men på grunnlag av de opplysninger avisen bringer er det uansett grunnlag for å reise kritiske spørsmål ved den rolle rettspsykiatrien spiller i norsk strafferettspleie i dag.
Ikke minst gjelder det spørsmålet om hvilken kvalitetssikring som finner sted når det gjelder å prøve og overprøve legeerklæringer som gir grunnlag for fritak eller lettelser i idømte soninger.
Psykiatrien er ingen eksakt vitenskap. Allikevel har psykiatere og psykologer ervervet seg en mer og mer sentral rolle som premissleverandører i strafferettspleien. Både i forbindelse med rettssaker og soningsspørsmål.
Mens hele vår rettspleie bygger på objektive, etterprøvbare fakta i form av bevisførsel, har rettspsykiatrien nærmest fritt spillerom for skjønn. Og finnes det brodne kar i bransjen, synes det å være lite som kan hindre dem i å nå fram med sine diagnoser eller legeerklæringer.
Vi håper og tror at det jordskjelv som nå har rammet norsk rettspsykiatri ved Dagens Næringslivs reportasje, vil foranledige en grundig gjennomgang av rettspsykiatriens rolle og status i norsk strafferettspleie.