Det moderne Sørlandet har mot nok til å utfordre sine egne holdninger. Det moderne Sørlandet er spenstig nok til å tenke nytt og lære av andre.Det moderne Sørlandet utnytter alle krefter for å komme videre. Min visjon for Sørlandet er at i denne landsdelen kan du leve det gode liv i kombinasjon med et spennende arbeidsliv. Skal vi imidlertid oppnå det gode liv i fremtiden, må vi fokusere på mer enn det gode liv i dag. Verden går videre. Det er en evig kamp om ressursene. Dette har tigeren skjønt. Men har vi skjønt det?Vi må utfordres på vår vilje til endringer. Vi må bli mer sultne. Skal Sørlandet bli like kjent for kompetanse og nyskaping som vi hittil er kjent for sol, sommer og skjærgård, må «mi har det så greit» erstattes med at vi har alle muligheter til å få det enda bedre. Det moderne Sørlandet skjønner at alle muskler må tas i bruk. Derfor har det nye Sørlandet tatt kvinner som ressurs på alvor. I den moderne jungelen må vi slåss sammen og ikke i mot hverandre. Derfor har det nye Sørlandet hentet frem det beste av de gamle, utadvendte tradisjonene fra seilskutetiden, og lært av fremmede, men spennende kulturer.Vi må bruke jubileumsåret 2002 til å definere visjonen. Debatten må gå om hvordan skal vi komme dit. Gjennom Sørlandets Kompetansefond, Kulturstiftelsen, og i neste omgang Aust-Agders kompetansefond, har vi en unik mulighet til å realisere visjonen. Hvis vi selv vil. Fremtidens Sørland kan se slik ut:Begrepet livslang læring er tatt på alvor. Livslang læring starter med de aller yngste. Barnehager er en viktig start på et liv i livslang læring. Alle som vil ha barnehageplass, skal få det. Den sørlandske skolehverdag skal preges av gode basiskunnskaper og en bærbar PC til hver elev. Prosjektarbeid i nært samspill med miljøet rundt skal være dagligdags. Sørlandet har gode tradisjoner innen yrkesfag. Sørlandet skjønner at gode håndverkere betyr like mye for utviklingen som gode akademikere, og omvendt. Sørlandets nye universitet utfordrer oss, og tåler å bli utfordret tilbake. Universitetet utdanner de kandidatene næringslivet og det offentlige Agder trenger. Universitet leverer, i nært samarbeid med andre, et etter— og videreutdanningstilbud som næringslivet og det offentlige vil ha. Tilbudet gis også i nært samarbeid med næringshager over hele Agder. Universitetet samarbeider med forskningsmiljøer og enkeltbedrifter, slik at landsdelens næringsliv utvikles. IKT-kompetansen er godt utviklet. Teknologien fremmer relasjoner mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner og skaper innovasjonsmuligheter i næringslivet.Sørlandet skjønner at kultur og næringsutvikling er to sider av samme sak, fordi kulturen motiverer oss til å tenke kreativt og offensivt. Kultur bidrar til å skape gode møteplasser der enkeltmennesker og miljøer motiverer hverandre. Kultur medvirker til forståelse for at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Dette var noen tanker om fremtiden. Tilbake til virkeligheten. Hvor er vi dag?Næringslivet på Agder er meget variert, fra små, ofte familieeide bedrifter, til store utenlandskeide industribedrifter. Maritim virksomhet, mekanisk industri, og ikke minst prosessindustri, er viktige pilarer i tillegg til utviklingen av IKT-virksomheter. For bedriftene er hverdagen utvikling og fremgang, eller stagnasjon og tilbakegang. Bedriftene trenger en landsdel som selv også ønsker utvikling. I kompetansesamfunnet deles det ikke ut mandater til å bygge regioner. I dette nettverkssamfunnet gis det muligheter til å ta slike mandater. Agder kan ta et slikt mandat nå. Verdiskapingsalliansen på Agder har definert en visjon om at Agder i år 2010 fremstår som en livskraftig landsdel med høy verdiskaping i bedriftene, et rikt kompetanse- og forskningsmiljø, høy kvalitet på offentlige tjenester og et godt samspill mellom næringsliv og myndigheter. Agder kan bli den minste, men kanskje den mest spennende og dynamiske landsdelen. Hvis vi selv vil. Det er viktig å holde tankene høyt og hodet kaldt, fordi vi daglig utfordres. Vi utfordres av dem som ikke har noen agenda om å ville Agder vel. Vi kan ikke bare skylde på at vi i mange år har vært en glemt landsdel hos sentrale myndigheter. Vi har motkrefter som vi selv må utfordre først. For å gå rett på; en landsdel med 32 mannlige rådmenn og nesten bare mannlige bedriftsledere, klarer en slik landsdel å tenke moderne nok? Skjønner disse miljøene at dagens og ikke minst morgendagens arbeidskraft forutsetter at vi klarer å kombinere et arbeidsliv med et familieliv? Jentene er i dag i flertall på universiteter og høyskoler. Sørlandet må ta disse nye tidene innover seg. Hvorfor skal ungdom, som har studert i New York eller Sydney, flytte hjem til Mandal eller Kilsund? Første bud er å skjønne at unge mennesker er på jakt etter noe mer enn bare en jobb. Vi ønsker både utfordrende og interessante arbeidsplasser og vi ønsker gode og trygge boforhold med et mangfoldig fritidstilbud. Det er derfor Agder må fremstå som et felles arbeids- og fritidsmarked, alt annet blir for lite. Det er derfor vi trenger en stamvei av en slik standard at Agderbyen kan være en by. Det er derfor vi trenger en bussmetro med jevnlige avganger fra Mandal til Arendal, gjerne gassdreven for å vise at denne landsdelen ligger i forkant. Det er derfor vi må bruke boligpolitikken som et middel for å fremstå som mer attraktiv enn andre regioner. Slipp tigeren løs. Bur inne de gamle holdningene som ikke lenger har bærekraft! Den moderne sørlendingen skjønner at vi kan gjøre hverandre gode. Hvis vi selv vil. Det var den våren tigeren kom, vi bestemte oss for at vi ville. Visjonen om Sørlandet skulle bli virkelighet. Vi fant ut at vi skyldte våre barn det.