Striden om ett eller flere nye norske universiteter synes ingen ende å ha. Det er over 30 år siden de to siste universitetene i Norge ble opprettet i Tromsø og Trondheim. Siden da har det norske samfunn vært gjenstand for en formidabel utdanningseksplosjon hvor antallet studenter under høyere utdanning har blitt mangedoblet, til vi i dag har over 180.000 studenter ved norske læresteder. Nær halvparten av disse studerer ved våre fire universiteter.Det sier seg selv at presset på de fire universitetene er ganske formidabelt, og tilbakemeldingene fra studentene vitner om at studieforholdene ved de største universitetene er kritikkverdige. Det gjelder i sær Universitetet i Oslo, som alene har nær 40.000 studenter, et studenttall som er høyt selv i internasjonal sammenheng.Men de etablerte universitetene omgir seg med en proteksjonisme som hittil har forhindret ethvert forsøk på å få opprettet nye universiteter i Norge. Det har universitetene lang tradisjon for. Hver ny universitetsetablering i Norge har blitt motarbeidet av de eksisterende universiteter. Det skjedde da Universitetet i Bergen ble opprettet i 1946 og da universitetene i Tromsø og Trondheim kom til i 1968. Og argumentene har hele tiden vært de samme: fagmiljøene vil bli for skrinne og vi har ikke fagfolk nok til å garantere det akademiske nivået.I dag er det neppe noen som vil stille spørsmål ved den akademiske kompetansen ved disse lærestedene, selv om nivået varierer mellom fagdisiplinene, som ved universiteter over alt i verden. Og da kan det være grunn til å minne om at da universitetene i Bergen og Tromsø ble opprettet var det faglige og akademiske grunnlaget langt skrinnere enn hva det er i Stavanger og Kristiansand/Grimstad i dag, hvor hver av høyskolene har 6000 studenter og over 400 ansatte i faglige stillinger.Da blir det noe sterkt reaksjonært over norsk universitetsdebatt når politikerne overhodet ikke vil diskutere opprettelsen av flere universiteter. Denne holdningen står i sterk kontrast til hva som skjer i Sverige.Her har Riksdagen nylig vedtatt et sett av regler for hva som må til for at en høyskole skal få universitetsstatus. I kjølvannet av dette vedtaket ble tre høyskoler i Sverige (Ørebro, V¿ksjø og Karlstad) universiteter fra 1.januar 1999.Det er en helt annen offensiv og konstruktiv holdning til utviklingen innenfor høyere utdanning enn den proteksjonistiske tafattheten som har preget norsk universitetsdebatt de siste 30 årene.Dersom Jon Lilletun mener noe med sitt engasjement for flere universiteter, bør han følge Sveriges eksempel.