Vi ser stadig tydeligere tegn på at menneskeskapte og forurensende utslipp er i ferd med å endre klimaet på kloden. Klimagasser har forsterket drivhuseffekten, og den globale middeltemperaturen øker. FNs klimapanel har anslått at gjennomsnittstemperaturen vil øke betydelig fremover om ikke utslippene reduseres kraftig.
Kyoto-avtalen trådte i kraft i februar i fjor. Avtalen er verdens viktigste miljøavtale, fordi den er et nødvendig steg på veien for å få bukt med global oppvarming. Avtalen løser ikke klimaproblemet, men er en lovende begynnelse med tanke på å bremse utslippene av klimagasser. Skal det lykkes å stoppe den globale oppvarmingen, må alle land med i samarbeidet.
En svakhet ved avtalen er at USA, den største forurenseren, ikke er med. USA under George W. Bush vil ennå ikke være med på en forpliktende utslippsreduksjon. Men California har satt tak på utslippene, og målet er at de i 2020 skal være på 1990-nivå. Håpet er at delstaten kan øke presset på president George W. Bush og vise vei for regjeringen i Washington.
Her hjemme har miljøvernminister Helen Bjørnøy uttalt at USA fremstår som en propp i systemet i kampen mot klimagasser. Det er utvilsomt rett. Samtidig sitter Bjørnøy i glasshus. Da regjeringen ga klarsignal til Statoils gasskraftverk på Mongstad, var det med SVs velsignelse. Partiets krav om full CO2-rensing fra «dag én» endte med et anlegg uten rensing på ubestemt tid.
Lokalt i Kristiansand planlegges et enormt underjordisk parkeringshus i Kvadraturen. Det vil generere enda mer trafikk i det som fra før er landets mest bilbaserte storbyområde. Utslippene av klimagasser øker, mye på grunn av privatbilene.
Kampen mot ødeleggende utslipp er et anliggende for hele verden. Men hver nasjon må gjøre sitt, likeså hvert lokalsamfunn. Det er ansvarsfraskrivelse å peke på at andre ikke følger opp eller at det ikke nytter.