Det er ikke vanskelig å skjønne flertallets beveggrunn for gratis skolemat. Stadig flere barn kutter ut matpakken og kjøper seg usunn mat og drikke i kiosker og butikker. Det fører ikke bare til at de blir uopplagte og sliter med konsentrasjonen i timene. Mange får også problemer med overvekt.
Det er viktig at barn og unge lærer seg gode matvaner, og spiser næringsriktig kost. Når vi likevel er skeptiske til forslaget om gratis skolemat, har det med kostnadene å gjøre. Vi følger Høyre-leder Erna Solberg langt på vei når hun frykter at gratis mat til elevene vil ramme andre satsingsområder i skolen.
Norske skoleelever hevder seg dårlig i internasjonale undersøkelser sammenlignet med jevnaldrende i andre land. For å snu den negative utviklingen, har regjeringen lansert et kunnskapsløft for skolen. Matreformen, som Stortinget debatterer i dag, kan komme til å svekke den faglige satsingen som er iverksatt. Vi har liten tro på at gratis skolemat blir fullfinansiert utenom ordinære budsjetter, og da blir det feil å prioritere mat fremfor lærerkrefter og læremidler.
Det har lenge vært et kjent fenomen at skoleelever i økende grad dropper matpakken. Og at mange som har matpakke med, slenger den i søppelbøtta og kjøper kioskmat. Skal gratis skolemat snu denne trenden, betinger det at tilbudet er av en slik karakter at kioskmaten blir utkonkurrert. Det vil stille store krav til både kvalitet og måten maten tilberedes på. Derfor er det slett ikke gitt at barn og unge vil kutte ut kioskmaten selv om de får tilbud om et gratis måltid på skolen.
De siste årene har skolen måttet påta seg stadig flere oppgaver som tidligere var et foreldreansvar. Nistepakken bør fremdeles være et ansvar for hjemmene, så lenge gratis skolemat vil gå ut over andre og viktigere satsingsområder i skolen. Dette har med oppdragelse og holdninger å gjøre, og det må foreldre bevisstgjøres på. Noen argumenterer med at familiene har det så hektisk at det ikke er tid til å smøre nistepakke om morgenen. Da må det være noe galt med prioriteringene, for vi har aldri tidligere hatt kortere arbeidstid enn det vi har i dag.