Folk flest er opptatt av at maten vi spiser skal være ren og fri for skadelige stoffer. Norsk landbruk står og faller med sin evne til å holde høy kvalitet på den maten som produseres. For et par måneder siden ble det kjent at forbruket av antibiotika til syke husdyr er redusert på 28 prosent i løpet av tre år. Dette er en gledelig utvikling, men fortsatt er det såpass høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk kjøtt at det gir grunnlag for en viss bekymring.Tross dette har ikke Regjeringen fått Stortinget med seg på å forby alle typer antibiotika i dyref¿r. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil at det fortsatt skal være tillatt å bruke det norskproduserte preparatet sink bacitracin. Noe overraskende ettersom Regjeringen her har støtte ikke bare fra Verdens Helseorganisasjon, men også — for en gangs skyld - er på linje med EU som i fjor nedla totalforbud mot antibiotika i dyref¿r. Men norske politikere vet altså i denne saken bedre enn EU og WHO.Norsk landbruk har lenge praktisert et føre var-prinsipp. Stortingets holdning i denne saken er derfor av mindre betydning for norskprodusert mat. Signaleffekten er imidlertid ikke god og moralen tvilsom. Å eksportere antibiotikaen til land med en mindre restriktiv politikk, gjør ikke problemet mindre eller moralen bedre. Det er kynisk dersom man skal opprettholde norske arbeidsplasser på bekostning av hensynet til trygg mat.For norske forbrukere er likevel EUs direktiver om tilsetningsstoffer i mat av større betydning. Her håper vi flertallet av norske politikere vil være mer restriktive enn EU. De såkalte matsminkedirektivene er vedtatt av EU og skal i utgangspunktet bli en del av norsk lov gjennom EØS-avtalen. Regjeringen vil imidlertid ikke godta direktivene og krever unntak for 14 stoffer som man mener kan være helseskadelige. Stoffene kan være kreftfremkallende og kan skape reaksjoner hos allergikere, barn eller andre spesielt følsomme.Så langt har EU sagt nei til at Norge skal få beholde egne regler om tilsetningsstoffer i matvarer. Vi er imidlertid ikke alene i kampen mot disse stoffene. Størst er kanskje skepsisen i Danmark. EU-kommisjonen har underkjent også de danske særregler på dette feltet, noe som har ført til sterke reaksjoner både hos forbrukere, butikkjeder og matvareindustrien. Danskene har like godt stevnet saken inn for EU-domstolen. Flere uavhengige forbrukerorganisasjoner i andre EU-land har også slått alarm. For alt vi vet kan opposisjonen internt i EU bli så sterk at matsminken må opp til ny vurdering. Hensynet til helse, miljø og matvaresikkerhet tilsier uansett at her må vi være ytterst skeptiske. Minst mulig matsminke må være målet, samme hvilken holdning man måtte ha til selve EU-spørsmålet. Hvis det kan gjennomføres uten at vi behøver å legge ned veto, vil det være det beste.